ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Fint å jekke ned de som er litt høyt på strå

Audun Stølås tøyser med helvete når han vitser om de troløse.

ANNONSE
ANNONSE
Tro & Kirke

– En av vitsene som har slått best an fortalte jeg på julebord med NTB og det var for å sjekke hvor godtroende folk er, sier Audun Stølås.

Stølås har vært journalist i mange år og i tillegg skrevet flere humorbøker, blant annet Kirkesmil, Vårherres høring etter verdens ende og Le sammen kvinne og mann.

LES OGSÅ: Tør ikke spøke med islam

– Det var for noen tiår siden, forsetter humoristen i historien sin.

– Biskopen skulle på visitas, og vi journalister fikk følge med. Biskopen besøkte en av prestene hjemme i presteboligen. Denne presten hadde hatt et langt og lykkelig ekteskap, men konen var nå død. Og siden livet ble så trist hadde presten skaffet seg en husholderske. Biskopen fikk se alle rommene i boligen, og da de kom til soverommet var det en tjukk, rød strek som delte rommet i to. På den ene siden var prestens seng og på den andre siden husholdersken.

«Det er strengt forbudt å passere streken», sa presten.

Det syntes biskopen var vel og bra.

«Men dersom det skjer, så blir det bot», la presten til og biskopen syntes fremdeles det var en god ordning.

«Boten er på en krone» sa presten.

«Det var en veldig liten bot» sa biskopen.

«Nei, det blir fort mye penger av det», sa presten.

LES OGSÅ: – Spytting i døpefonten er over streken

– Avstand mellom prester og folk flest

Flere journalistkollegaer trodde historien var sann, oppdaget Stølås.

– Hva er bra med prestevitser?

– Det har vært en avstand mellom prester og folk flest. Folk nærmet seg prester og biskoper med litt ærefrykt. Da er det fint å ha litt skadefryd overfor dem. Det er fint å jekke ned de som er litt høyt på strå.

– Finnes denne avstanden også i dag?

– Det aspektet har nok tapt seg litt. I dag spiller den kristne humoren mer på de samme tingene som annen humor. Det skal gjerne være et overraskende poeng.

Ba om ateist-vitser

Stølås er ikke vond å be når han blir bedt om å hjelpe ateisten Didrik Søderlind med vitser. Søderlind kom nylig med følgende oppfordring i Vårt Land:

«Vi har fortalt vitser om religiøse i årevis. På tide at dere tar igjen! Vi er minst like selvhøytidelige, fordomsfulle og dustete som dere og burde derfor være enkle mål å treffe. Dessuten mistenker jeg at dere allerede har masse bra vitser om oss som dere bare forteller til hverandre».

LES OGSÅ: Le av meg!

Tre bidrag

Stølås har laget følgende tre vitser til ære for ateistene:

1. Tre menn satt rundt et bord. To av dem ble involvert i en heftig teologisk diskusjon. Måten de omtalte hverandres synsmåter på var ikke pen. Den tredje forholdt seg taus, men ble etter en stund spurt av en av de andre:

– Hva sier du om dette?

– Jeg sier ingenting, svarte mannen. Det har seg slik at jeg er ateist. Og det takker jeg Gud for.

 

2. I barneskolen var elevene opptatt med å tegne. En liten jente satt svært konsentrert da læreren kom og spurte henne.

– Hva er det du tegner?

– Jeg tegner Jona i Bibelen som blir slukt av en hval, svarte jenta.

Læreren var en engasjert ateist og ble litt provosert av jentas glade barnetro.

– Nei, sa han. – Det er nok ikke slik det henger sammen i virkeligheten. Selv om hvalen er et stort dyr, så er halsen så smal at den ikke kan sluke et menneske.

– Jeg skal spørre Jona når jeg kommer til himmelen, svarte jenta.

– Tenk om Jona kommer til helvete da, svarte læreren litt irritert.

– Da får du spørre ham, sa jenta.

 

3. En bondesønn på Jæren vokste opp i et kristent hjem og var aktiv i arbeidet på bedehuset. Da han var klar for høyere utdanning valgte han Universitetet i Oslo. På Blindern kom han med i et studentmiljø preget av skepsis til den kristne tro. Etter en tid stod han selv frem som ateist. I sommerferien reiste han hjem til Jæren og fortalte en kamerat om sin nye livsholdning. Til slutt spurte han kameraten:

– Hva tror du Vårherre synes om at jeg er blitt ateist?

 

Les flere saker om dette temaet i lørdagens Vårt Land.

ANNONSE
Tro & Kirke

– En av vitsene som har slått best an fortalte jeg på julebord med NTB og det var for å sjekke hvor godtroende folk er, sier Audun Stølås.

Stølås har vært journalist i mange år og i tillegg skrevet flere humorbøker, blant annet Kirkesmil, Vårherres høring etter verdens ende og Le sammen kvinne og mann.

LES OGSÅ: Tør ikke spøke med islam

– Det var for noen tiår siden, forsetter humoristen i historien sin.

– Biskopen skulle på visitas, og vi journalister fikk følge med. Biskopen besøkte en av prestene hjemme i presteboligen. Denne presten hadde hatt et langt og lykkelig ekteskap, men konen var nå død. Og siden livet ble så trist hadde presten skaffet seg en husholderske. Biskopen fikk se alle rommene i boligen, og da de kom til soverommet var det en tjukk, rød strek som delte rommet i to. På den ene siden var prestens seng og på den andre siden husholdersken.

«Det er strengt forbudt å passere streken», sa presten.

Det syntes biskopen var vel og bra.

«Men dersom det skjer, så blir det bot», la presten til og biskopen syntes fremdeles det var en god ordning.

«Boten er på en krone» sa presten.

«Det var en veldig liten bot» sa biskopen.

«Nei, det blir fort mye penger av det», sa presten.

LES OGSÅ: – Spytting i døpefonten er over streken

– Avstand mellom prester og folk flest

Flere journalistkollegaer trodde historien var sann, oppdaget Stølås.

– Hva er bra med prestevitser?

– Det har vært en avstand mellom prester og folk flest. Folk nærmet seg prester og biskoper med litt ærefrykt. Da er det fint å ha litt skadefryd overfor dem. Det er fint å jekke ned de som er litt høyt på strå.

– Finnes denne avstanden også i dag?

– Det aspektet har nok tapt seg litt. I dag spiller den kristne humoren mer på de samme tingene som annen humor. Det skal gjerne være et overraskende poeng.

Ba om ateist-vitser

Stølås er ikke vond å be når han blir bedt om å hjelpe ateisten Didrik Søderlind med vitser. Søderlind kom nylig med følgende oppfordring i Vårt Land:

«Vi har fortalt vitser om religiøse i årevis. På tide at dere tar igjen! Vi er minst like selvhøytidelige, fordomsfulle og dustete som dere og burde derfor være enkle mål å treffe. Dessuten mistenker jeg at dere allerede har masse bra vitser om oss som dere bare forteller til hverandre».

LES OGSÅ: Le av meg!

Tre bidrag

Stølås har laget følgende tre vitser til ære for ateistene:

1. Tre menn satt rundt et bord. To av dem ble involvert i en heftig teologisk diskusjon. Måten de omtalte hverandres synsmåter på var ikke pen. Den tredje forholdt seg taus, men ble etter en stund spurt av en av de andre:

– Hva sier du om dette?

– Jeg sier ingenting, svarte mannen. Det har seg slik at jeg er ateist. Og det takker jeg Gud for.

 

2. I barneskolen var elevene opptatt med å tegne. En liten jente satt svært konsentrert da læreren kom og spurte henne.

– Hva er det du tegner?

– Jeg tegner Jona i Bibelen som blir slukt av en hval, svarte jenta.

Læreren var en engasjert ateist og ble litt provosert av jentas glade barnetro.

– Nei, sa han. – Det er nok ikke slik det henger sammen i virkeligheten. Selv om hvalen er et stort dyr, så er halsen så smal at den ikke kan sluke et menneske.

– Jeg skal spørre Jona når jeg kommer til himmelen, svarte jenta.

– Tenk om Jona kommer til helvete da, svarte læreren litt irritert.

– Da får du spørre ham, sa jenta.

 

3. En bondesønn på Jæren vokste opp i et kristent hjem og var aktiv i arbeidet på bedehuset. Da han var klar for høyere utdanning valgte han Universitetet i Oslo. På Blindern kom han med i et studentmiljø preget av skepsis til den kristne tro. Etter en tid stod han selv frem som ateist. I sommerferien reiste han hjem til Jæren og fortalte en kamerat om sin nye livsholdning. Til slutt spurte han kameraten:

– Hva tror du Vårherre synes om at jeg er blitt ateist?

 

Les flere saker om dette temaet i lørdagens Vårt Land.

ANNONSE