IT-konsulent Jan Einar Visnes vet hva det vil si å være del av arbeidsløshetsstatistikken. Han har opplevd å stå uten jobb flere ganger, senest for litt over ett år siden, før han fikk seg en jobb han trives veldig godt i. Men så nådde finanskrisen også IT-bedriften der han nå er ansatt. Visnes kommer til intervjuet med et permitteringsbrev i hånden. Bedriften har mistet noen store kunder, og må permittere. Det er tungt.
Jeg fikk brevet på vei ut døra i dag, jeg har nesten ikke rukket å lese det, så jeg vet ennå ikke hva jeg skal fylle tiden med fremover.
LES OGSÅ: Psykologens råd til den som mister jobben
Lærer gjennom kriser. Men han vet han kommer gjennom vanskelighetene, denne gangen også.
Når slike ting skjer kan det sikkert være nærliggende å tenke på det som en slags straff fra Gud: hvorfor skal det ramme meg, nå igjen? Men jeg har aldri tenkt på det slik. Jeg tror Gud leder oss inn i prosesser, og da er det viktig å gå dem, ikke kjempe imot. Man lærer mye og blir mer moden ved å gå gjennom kriser, sier han. Troen og menigheten i Storsalen i Oslo har vært uvurderlig hjelp i de periodene han har vært arbeidsledig tidligere. Han brukte mye tid i menigheten, i perioder var han innom hver dag, for å opprettholde et sosialt nettverk og hjelpe til med det som måtte trenges av praktisk arbeid.
Det ga meg en følelse av å gjøre noe nyttig, at det er bruk for meg. Det er veldig viktig!
Tremånederskrisen. Ikke minst var det vesentlig etter de to første månedene uten jobb. For når jobben forsvinner, går man gjennom flere faser, forklarer han.
Den første måneden er det nesten litt deilig å ha «ferie» til tross for smerten med tap av jobben. Den andre måneden begynte jeg å bli lei og frustrert, før depresjonen og motløsheten meldte seg for fullt. Jeg ble bare slapp og trøtt, orket ingen ting, og følte meg helt verdiløs. Den første gangen jeg opplevde det, trodde jeg at jeg rett og slett var i dårlig form, så jeg meldte meg inn på SATS og begynte å trene. Men etter en kort stund orket jeg ikke det heller. Det var en tung tid, forteller han.
I ettertid har han snakket med flere som har opplevd det samme: det er den tredje måneden som er den tyngste.
Men det går over, og da er det lettere å reorganisere seg, sette seg mål og tenke mer strategisk i forhold til å få seg jobb.
Lettere. Visnes tror han denne gangen vil komme lettere gjennom 3-månederskrisen, siden han nå vet mye mer om hva han går til. Han mener det viktigste man kan gjøre for å komme gjennom krisen er å jobbe med selvbildet sitt, tenke positivt og fokusere på at man er verdt noe. Det å opprettholde et sosialt nettverk er også viktig, og å prøve å holde på en noenlunde normal døgnrytme.
Som skikkelig B-menneske får jeg fort veldig sene kvelder når jeg ikke må opp tidlig dagen etter for å gå på jobb. Da blir det lett til at dagene flyter ut. Man får ikke gjort noe selv om man har god tid, nettopp fordi man har så god tid. Det vanskeligste er å opprettholde en effektiv arbeidskapasitet, man visner litt etter hvert når man går arbeidsledig.
Strenge regler. Visnes skulle gjerne sett at NAV myket opp i regelverket for hva man kan gjøre mens man mottar dagpenger. For hvis man prøver å fylle tiden med meningsfullt frivillig arbeid, skal timene man jobber for ideelle organisasjoner trekkes fra dagpengene, sier Visnes.
Litt dugnadsarbeid er vel greit, men noe særlig mer får man ikke lov til, sier han. Visnes gjør blant annet tjeneste som lydtekniker i Storsalen.
