Fra før av sorterer de fleste glass, plast, papir og metaller. Da er det unektelig litt dumt at vi ikke nyttiggjør oss den delen av avfallet vårt som vi selv kan bruke hjemme i vår egen hage.

Kurs. Derfor tok vi turen til Nittedal og hjem til Nina Helene Berge. Hun arbeider blant annet for Grønn hverdag med å lære folk å kompostere. Hun holder kurs både for privatpersoner, lærere og skoleelever. Vi kniper henne i den mest travle tiden, for nå vil nesten alle lære seg kunsten. Blant annet er ti Oslo-skoler i gang med kompostering.

Og i Follo i Akershus arrangerer renovasjonsselskapet kurs for alle som har lyst. Da får man dessuten rabatt på kjøp av komposteringsbinge. En håndfull personer kurser alle de interesserte i Oslo-området, og Nina er en av dem.

– Så da er det bare å sette i gang og lage sin egen kompostbinge?

– Jeg har snekret noen selv, men de er ikke så holdbare, for trevarer blir også til kompost. Dessuten er det ikke alltid lett å få dem tette nok slik at mus, rotter, fugler, fluer og grevling holder seg unna. Derfor vil jeg anbefale at man kjøper en ferdig en i plast. De er godt isolert, så de kan brukes om vinteren, og det finnes flere typer på markedet. Men finn en som er svanemerket. Du får bra binger for mellom to og tre tusen kroner. men så finnes selvfølgelig også det jeg kaller «turbomodellen for menn.»

– Hva er det den har og ikke de andre?

– Den har innebygd termometer, luftekanaler og annet fiksfakseri slik at man kan følge nøye med på alt som skjer. Og: Den er dobbelt så stor som de andre!

Ressurser. Men det er altså ikke nødvendig med noen supermodell. Den bingen man velger, bør heller stå i stil med den plassen man har og den mengden komposterbart avfall man har tilgang til.

– Men hvorfor bør man i det hele tatt kompostere?

– Fordi det er dårlig ressursutnyttelse å deponere eller brenne så mye avfall. Mye av det vi kaster, er plantematerialer som det er brukt mye gjødsel for å produsere. Det inneholder mye nitrogen og fosfor. Det kan vi bruke. Og fosforet er jo utvunnet et sted. Kaster vi dette avfallet, spyler vi egentlig bare fosforet på havet. Kompostering bidrar til å redusere den totale avfallsmengden. I Oslo kaster hver innbygger i snitt 500 kilo avfall per år. Mellom en fjerdedel og en tredjedel av dette er organisk avfall som kan komposteres. Den som komposterer, kan nøye seg med å kaste uorganiske ting i søpla.

– Man trenger vel en stor hage for å kunne nyttiggjøre seg en kompostbinge?

– Nei, da. En vanlig rekkehushage holder lenge. Bygårder med grøntanlegg egner seg også, sier Berge, og gir oss en liten belæring i det faktum at vi ikke kan hoppe av det kretsløpet vi alle er en del av i naturen.

Tømming. – Men det er vel mye arbeid?

– En vanlig kompostbinge – som den jeg har – er på 200 liter. Den produserer omtrent 40 kilo jord av 100 kilo avfall. Jeg tømmer den to ganger i året, og det tar meg en halv arbeidsdag hver gang. Det må du sette av, men det er også det hele. Ellers er det ikke mer arbeid enn å gå ut med søpla, ha oppi litt strø hver gang du putter ting oppi, og røre litt i bingen iblant.

– Hvordan begynner man når man først har skaffet seg en binge?

– Les bruksanvisningen! De er laget litt forskjellig med luftekanalenes plassering blant annet. Så lager du et lite «skjærereir» av kvist og kvast i bunnen så lufta kommer til på undersiden. Oppå det legger du litt avispapir for å tette. Så er det bare å begynne å fylle på. En tommelfingerregel sier tre deler matavfall og en del strø. Eller for å si det på en annen måte: En isboks med avfall og en neve strø. Som strø kan du bruke det som kommer ut av en kompostkvern, eller du kan kjøpe ferdig strø på hagesenteret.

Nitrogen og karbon. Det er en viktig ting man må huske på, og det er at noe av det du legger i komposten er mer nitrogenrikt enn det andre, og noe er mer karbonrikt. Matavfall er nitrogenrikt, gras likeså. Men alt som er treaktig, er karbonrikt.

– Det skal være et visst forhold mellom nitrogen og karbon. Hvis det blir for mye karbon, så går prosessen saktere og det blir for kaldt. Hvis det blir for mye nitrogen, blir det lett lukt, og det skal det ikke være.

Etter hvert som komposteringen går sin gang, jord dannes i bunnen og det fylles opp i bingen, må det røres.

– Det er viktig at man ikke endevender. Det beste er å bruke et spesialredskap (se bilde). Det er laget slik at du kan stikke det ned i komposten. Så folder det seg ut et par «armer» når du drar det opp igjen. Hensikten er å sørge for litt luft. Du kan også bruke et grep.

– Når kan jeg forvente at det begynner å bli jord av avfallet?

– Etter omtrent tre måneder. For å få fart i prosessen, kan du godt legge en skuffe jord oppå avispapiret i bunnen. Da får du med deg alle de organismene som bidrar til prosessen, ryddedyrene som jeg kaller dem. Andre kaller dem skadedyr, sier Nina med et glis.

Iberiasnegler. I disse dager ruster hageeierne seg til krigen mot iberiasneglene. Der kommer kompostbingen hendig inn.

– Den optimale temperaturen i bingen er 50 grader. Hvis komposteprossessen er i gang, dør iberiasnegler som du hiver oppi. Og de blir fin kompost.

– Hva gjør jeg hvis temperaturen synker i bingen?

– Da må den få mer «mat.» Den må ha jevnlig tilførsel for å virke godt. Det vil si at den må få tilført noe 4-5 ganger i uka.

– Og hvis den ikke får det? Hvis jeg reiser bort en stund, for eksempel?

– Da stopper den etter 4-5 uker.

– Hva gjør jeg da?

– Da gir du den mer «mat» og så starter den igjen.

Når så den store dagen er kommet og du skal tømme bingen, er det viktig at kompostjorda får ettermodnes en stund. Den jorda du tar ut i oktober, får ligger tildekket i hagen vinteren over.

– Du kan ta karseprøven på den. Hvis du sår karsefrø i levende kompost, så komposterer den frøene. Men hvis karsen vokser fin og grønn, så er jorda ferdig til bruk!