Vårt Lands sexspaltist Torbjørn Nordvoll sparket i gang et tema som engasjerer da han tok opp bruk av nettporno forrige uke. Flere debattanter på Vårt Lands debattsider mener at dette er et svært aktuelt spørsmål også for kristne og overmodent for en diskusjon.

«Espens» forhold til erotikk og porno har vært en glidende overgang. Som ung ble det byttet pornoblader blant guttene i klassen. Etter hvert som han ble eldre søkte han erotikk alle mulige «legale» steder som ikke skulle vekke mistanke, som tabloidaviser og ukeblader. Noen mykerotiske blader ble kjøpt på reiser og hotellopphold. Etter hvert begynte han å snike seg ned for å se erotikk på TV om natten. Om morgenen var han trøtt, angret som en hund og skammet seg.

– Da internett ble vanlig for private, hadde jeg en sperre på at jeg ikke skulle se på porno der. Den brøt jeg, og det var veldig vondt, sier han.

På det meste oppsøker han erotiske sider på nettet annenhver dag. Andre ganger går det uker mellom hver gang.

Slipper taket. Han lar seg intervjue av Vårt Land under løfte om anonymitet.

– Vil du beskrive deg selv som avhengig?

– Ja, det vil jeg si. Men det bølger veldig og handler om min livssituasjon og savn å gjøre. Å være hekta er kanskje mer presist. Nå som temaet er brakt på banen ved at samlivsspaltist Torbjørn Nordvoll og Vårt Land skriver om det, merker jeg at det slipper litt taket. Nå har jeg ikke sett på nettporno på fjorten dager, og det helt uten å tenke over det. Så lenge temaet holdes nede og det er hemmelighetskremmeri rundt det, er det mye vanskeligere å holde seg unna.

– Hvordan har din pornoavhengighet påvirket forholdet til familien din?

– Forventningene til kona mi blir helt feil. Tenk deg hvordan det er: Jeg søker mot erotikk og porno fordi hun ikke kan møte forventningene mine. Så ser jeg en film som setter i gang tanker som er enda mer utfordrende enn det hun trakk seg fra. Det skaper et større gap mellom oss.

– Hvordan føler du deg etter at du har falt for fristelsen til å surfe etter erotikk?

– Før kjente jeg mer på skam. Nå har jeg lært meg å sette ord på det, og vet at jeg ikke møter fordømmende øyne blant kamerater eller hos kona mi. Det gjør det lettere å være hel, og ikke operere som to mennesker.

Verdiforankring. «Espen» fant etter hvert ut at flere av vennene hans slet med det samme. Men det tok lang tid, og de brukte nesten to år før de våget å åpne seg for hverandre. Nå møtes jevnlig tre-fire stykker for å snakke om utfordringene sine knyttet til nettporno.

– Mange fleiper med grove vitser, også i kristne miljøer. Mine erfaringer er at det ligger et ønske bak om at det skal være greit å snakke om sine erotiske drømmer og fantasier, og også sine nederlag.

– Har du vurdert å akseptere at du liker å se på porno?

– Jeg ser at noen synes det er greit. Det aksepterer og forstår jeg. I den diskusjonen jeg har hatt med mine kamerater, var det noen som ymtet frempå om det samme. Men vi har heldigvis hatt en verdiforankring som gjør at vi ikke har falt i den grøfta. Det er en utfordring for mannsgrupper at man ikke skal dra hverandre ned.

– Du sier at du ikke vil se nettporno. Hva er det da som gjør at du likevel gjør det?

– Jeg både vil og ikke vil. Det er Paulus i et nøtteskall. Jeg sammenligner min pornoavhengighet med spiseforstyrrelser eller spilleavhengighet. Når det er sagt, mener jeg at det er knyttet mindre tabu til alkoholisme, spilleavhengighet og bulimi, enn det å være en aktiv kristen, vellykket pappa som er hekta på nettporno.

Hull i sjelen. – Har du gjort noen praktiske ordninger for å begrense pornotilgangen?

– Jeg og kona mi snakket om å begrense kanaltilbudet på TV-en. Men barna vil gjerne ha større pakke, og det blir feil at far skal overkjøre alle fordi han vil skjerme seg for porno. Jeg har også vurdert å sette inn sperringer på dataen, men har forstått at det også vil luke ut andre ting som kan gjøre det vanskelig å bruke internett på vanlig måte. Så egentlig har jeg forsonet meg med at jeg må lære meg å leve med dette på samme måte som en bulimiker må forholde seg til sjokoladene i butikken og en tidligere alkoholiker må leve med at det er Vinmonopol nede i gata.

– Ser du for deg at du vil klare å slutte?

– Det er ønsket mitt, selvfølgelig, men det vil ta lang tid. Jeg håper å komme dit at jeg både kan kjenne på følelsen av lyst og spenning, og samtidig avsky over menneskesynet i pornoindustrien. Og når disse følelsene kommer samtidig, håper jeg at menneskeverdet står sterkest. Nettporno er mer enn noe annet med på å ødelegge kristne ektepar. På samlivskurs snakkes det om barneoppdragelse og økonomi, og så sitter far der med et stor hull i sjelen på grunn av det han gjør nattetid eller på kontoret om kvelden. Det ligger som klam hånd, og det eneste som hjelper, er å snakke om det.

– Har du opplevd at dette har vært tema i din menighet?

– Nei, det har jeg ikke. En dag håper jeg å stå fram med fullt navn og si at dette er mitt liv. Men foreløpig føler jeg ikke tiden er moden for det.

DISKUTÈR: Hvilket forhold har du til nettporno?