Hei
Jeg og mange andre barn og unge lever med to pappaer eller to mammaer. Det er ikke noe unormalt med det. Jeg blir nesten litt lei meg når jeg leser avisene hvor folk uttaler seg om at det ikke er normalt for et barn å vokse opp slik, og at en vanlig familie for dem er mor, far og barn. Verden forandrer seg og mennesker har frihet. Man styrer ikke sin egen legning, men det er hva man føler som er det riktig for en selv.
Helt siden jeg var liten har faren min vært homofil. Jeg har aldri sett pappa med en dame. Det høres kanskje rart ut for andre, men oppveksten min har vært god. Jeg har ikke opplevd mobbing eller noe kritikk på grunn av dette, heller det motsatte. Folk synes det er kjempekult at faren min er homofil og at jeg er heldig. Og det synes jeg selv også, han er ikke forandret i mine øyne på grunn av sin legning. Han er fortsatt den gode pappaen min. Selvfølgelig, når folk spør meg så ser de litt rart på meg og forstår det ikke helt med en gang, men etter hvert går det opp for dem.
Til folk der ute som mener det er unormalt å vokse opp slik: Jeg mener dere tar feil. Homofile foreldre gir like mye kjærlighet og er akkurat like glade i barna sine. Jeg mener at det ikke er noe negativt i å ha en oppvekst hvor barn og unge har to mammaer eller to pappaer. Hvordan kan noen egentlig si det, når de ikke har opplevd det selv og uten å snakke med barna som har opplevd det? Det forstår jeg ikke. Tenk fremover! Er det dere som gir kritikk som skal ha det bra eller barna?
Jente 16 år
---
Hei Jente 16 år
Først og fremst vil jeg si: Takk for brevet ditt og for at du forteller oss om hvordan du opplever det å ha to pappaer. Du skriver at for deg er det blitt en like normal familie som for dem som vokser opp med mor og far.
Fordommer. Det er godt å lese at du ikke har opplevd mobbing eller at folk er kritiske til deg på grunn av at din pappa er homofil og lever med en annen mann. Og når du snakker om folk så tenker jeg at det er andre ungdommer du møter. Du skriver at de møter deg bra og at de til og med kan synes at det er kult. Det er nok ikke alle som opplever det like lett å ha homofile foreldre. En del steder kan fordommer og usikkerhet føre til at barn og unge opplever en del erting eller mobbing på grunn av dette. Det kommer fram i brevet ditt at du er ganske åpen om at pappaen din er homofil og snakker med andre ungdommer om det.
Jeg vil tro at det er med på å gjøre det lettere for folk du møter å forstå hvordan det er å bo med to pappaer, og at det blir mindre grunn til å synes det er rart.
Voksne 'vet best'. I brevet kommer du med et spørsmål og en viktig utfordring til oss voksne. Du spør om hvordan vi kan mene så mye om hvordan det er for barn og unge å vokse opp med homofile foreldre, uten å spørre barna selv? Til det er det å si at det er lett for oss voksne å tro at vi vet best bare fordi vi har levd lengst.
Mange voksne kan nok være redde for at barn og unge med homofile foreldre skal bli ertet og føle seg annerledes. Andre vil mene at barn går glipp av viktige rollemodeller om de ikke har både mamma og pappa å vokse opp med.
Andre igjen vil mene at det å leve sammen med en av samme kjønn er grunnleggende feil og at det derfor ikke er riktig at barn skal ha et homofilt par som foreldre. Hva vi regner som normalt kan handle om hva vi er kjent med eller hva vi mener er rett og galt. Her er det fortsatt ulike holdninger og erfaringer.
Alle barn og unge har behov for å bli møtt med kjærlighet og ha noen rundt seg som er glad i dem. Som du skriver, så er ikke det å vise omsorg og kjærlighet knyttet til en spesiell legning.
Takk for at du har skrevet til oss om hvordan du opplever det å leve med din familie.
