Etterlyser folkeskikk i kirken

[ Har du opplevd manglende folkeskikk i kirken? Del dine opplevelser! ]

Sokneprest Øystein Skauge var nylig på nippet til å avbryte en jordfestelse på grunn av et skvaldrende gravfølge.

Det er med fare for å bli oppfattet som en «sur, gammel mann» han i siste nummer av menighetsblad for Askøy har valgt å skrive om folkeskikk i kirkelig sammenheng.

Opplevelsene av mangel på vanlig folkeskikk begynner å bli så mange at jeg fant det riktig, sier han til Vårt Land.

LES OGSÅ: Steinar Ekvik: «Vennligst ingen blomster»

Latter og gråt. Skauge skriver at han gjentatte ganger er blitt nærmest målløs i møte med voksne mennesker som slett ikke er målløse der de absolutt burde være det.

Det er verst i begravelser, mener han.

«Rett som det er har jeg gått først i prosesjonen ut av kirken. Bak meg går de pårørende, bærende på en kiste. Tynget av sorg. Ofte gråtkvalt eller hikstende. Men så snart følget kommer ut av kirken, ja, til og med før det, overdøves de sørgende av høylytt prat, latter og snakk lengst bak i gravfølget. Dette fortsetter på kirkebakken,» skriver Skauge på lederplass i siste nummer av a: men, som er menighetsblad for Askøy utenfor Bergen.

LES OGSÅ: Kistebytte skal ikke skje

Tenner røyk. Nylig var han på nippet til å avbryte en jordfestelse på gravkanten fordi fire-fem eldre menn og kvinner «skvaldret i vei med sitt der de stod i utkanten av forsamlingen mens de sørgende nærmest graven kjempet med gråt og tungt savn.»

Skauge mener slik oppførsel vitner om mangel på folkeskikk.

Han skriver også at det vitner om manglende forståelse for hvilken sammenheng man er med i «når røyken blir tenkt på kirkegården eller på kirketrappa mens man ennå er del av en sørgeprosesjon.»

LES OGSÅ: Frykter ulykker på kirkegården

Passerer. Han minner om at forstyrrende prat er grunnlag for bortvisning i teater, opera eller konsertsal.

«Men for noen ser det ut til at de tror dette gjerne kan passere i kirken.»

Soknepresten i en av landets største statskirkemenigheter understreker at det skal være plass for alle i kirken, ikke minst for barna. Samtidig mener han at «barna godt kan få lære av de voksen at det finnes vanlige, allment godtatte regler som bør følges når man stiger inn i det hellige rommet.»

Behjelpelig. Til Vårt Land sier Skauge at han har fått overraskende mange positive henvendelser etter at lederartikkelen stod på trykk.

Senest onsdag fikk jeg fire henvendelser fra folk i menigheten, som mente at dette var en betimelig påminnelse. Kollegaer sier det samme. Jeg var litt engstelig for helt andre reaksjoner, men de er uteblitt.

Du er ikke engstelig for å skremme folk bort fra kirken når du skriver om et slikt tema?

Selvfølgelig. Men som sagt: Reaksjonene tyder på det motsatte.

Hvordan mener du at folk skal oppføre seg ved kirkelige handlinger?

Det holder lenge med vanlig folkeskikk. Og er det noe folk lurer på om hvordan de skal oppføre seg, er kirkens betjening behjelpelig med gode råd.

[  Les andre presters erfaringer i fredagens papiravis  ]