ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Ekstremvær fører ikke til klimahandling

– Ingen av oss kan gjøre noe med klimasaken alene. Det gir en følelse av hjelpeløshet, sier klimapsykolog.

ANNONSE
ANNONSE
Samfunn

– Vær og klima er to ulike fenomener. Været er konkret i dag, mens klimaet er et gjennomsnitt over lang tid. Mange forbinder derfor klimabegrepet med noe som er fjernt, og det oppleves derfor som lite viktig. Hjernen er skrudd sammen til å ignorere fjerne trusler som klimaproblemet, sier Per Espen Stoknes.

Han er klimapsykolog ved BI Senter for Klimastrategi. Han er ikke i tvil om at det vi opplever er resultatet av større klimaendringer.

Rekordsommer. Årets sommer har vært den varmeste på over 100 år, ifølge Meteorologisk institutt. Gjennomsnittstemperaturen i Norge i juli var fire grader over normalen og landets værstasjoner har satt over 80 nye rekorder den siste måneden. Årets vinter var også av rekordtypen. De tre vintermånedene var tidenes våteste, tørreste eller varmeste, alt etter hvor du var.

Resultatet av Sveriges rekordsommer er landets største skogbrann i moderne tid som nå raser i et område på 100 kvadratkilometer.

Ubehag. Stoknes mener mange vil benekte eller ignorere klimatrusselen, delvis fordi man synes det er skummelt å ta innover seg at det som skjer rundt oss er det forskerne har snakket om.

– Vi nordmenn liker å tenke på oss selv som gode mennesker som bryr oss om andre. Da oppstår det en form for ubehag når man ser at klimaendringene rammer andre mennesker – om de er langt unna, eller veldig nærme – og man vet med seg selv at man er medansvarlige, men gjør lite, sier han.

Selvbedrag. Dette ubehaget henger sammen med det han kaller kognitiv dissonans – at adferd og holdninger ikke samsvarer. Da vil mange automatisk begynne å lete etter måter å rettferdiggjøre egen adferd på.

– I mange tilfeller vil vi se oss om etter handlinger som kan gjenopprette det dårlige selvbildet. Det kan være ting som at vi kjører elbil, har varmepumpe eller har isolert huset, sier han.

Det er mange måter å reagere på klimaendringene. Ifølge psykologen vil enkelte finne noen å legge skylden, for eksempel USA, mens andre vil gå enda lenger og si at klimaendringene er tull.

– De som har tilgang på fakta og velger å tro det motsatte driver med benekting og selvbedrag. Det vil si at de lyver så hardt at de tror på det selv, sier han.

Kollektive handlinger. Stoknes tror ikke ubehaget og frykten vi føler av å kjenne klimaendringene på kroppen vil bidra til at flere gjør noe for miljøet. Heller tvert imot.

– Skyld og frykt er veldig dårlig for motivasjonen. Hvis vi føler frykt eller skyld vil vi prøve å unngå det som fremkaller det. Ofte vil det føre til benektelse, sier han.

At klimasaken har blitt overlatt til individuelle handlinger mener Stoknes er et hinder for å lykkes med å minke utslippene.

– Ingen av oss kan gjøre noe med klimasaken alene. Det gir en følelse av hjelpeløshet. Om saken bringes inn i sosiale sammenhenger kan vi fortere føle av at vi gjør noe av betydning, sier klimapyskologen.

Bedre enn naboen. Stoknes viser til forskning som ble gjort for å se hva som var mest effektivt for å få ned strømforbruk.

– De som sparte mest var de som fikk vite hvor mye naboen sparte. Vi vil ikke være dårligere enn andre, og denne konkurransen gjør folk mer motivert til å gjøre noe selv, sier han.

Slike tiltak i form av målbare tall og ved å ta i bruk de sosiale nettverkene håper han å se mer av i tiden som kommer.

– I dag ser vi at elbil har blitt kult, og at det skapes et fellesskap blant eierne. Slikt vil være helt avgjørende for å gjøre noe med klimaproblemene, sier han.

Publisert: 7. august 2014
ANNONSE
Samfunn

– Vær og klima er to ulike fenomener. Været er konkret i dag, mens klimaet er et gjennomsnitt over lang tid. Mange forbinder derfor klimabegrepet med noe som er fjernt, og det oppleves derfor som lite viktig. Hjernen er skrudd sammen til å ignorere fjerne trusler som klimaproblemet, sier Per Espen Stoknes.

Han er klimapsykolog ved BI Senter for Klimastrategi. Han er ikke i tvil om at det vi opplever er resultatet av større klimaendringer.

Rekordsommer. Årets sommer har vært den varmeste på over 100 år, ifølge Meteorologisk institutt. Gjennomsnittstemperaturen i Norge i juli var fire grader over normalen og landets værstasjoner har satt over 80 nye rekorder den siste måneden. Årets vinter var også av rekordtypen. De tre vintermånedene var tidenes våteste, tørreste eller varmeste, alt etter hvor du var.

Resultatet av Sveriges rekordsommer er landets største skogbrann i moderne tid som nå raser i et område på 100 kvadratkilometer.

Ubehag. Stoknes mener mange vil benekte eller ignorere klimatrusselen, delvis fordi man synes det er skummelt å ta innover seg at det som skjer rundt oss er det forskerne har snakket om.

– Vi nordmenn liker å tenke på oss selv som gode mennesker som bryr oss om andre. Da oppstår det en form for ubehag når man ser at klimaendringene rammer andre mennesker – om de er langt unna, eller veldig nærme – og man vet med seg selv at man er medansvarlige, men gjør lite, sier han.

Selvbedrag. Dette ubehaget henger sammen med det han kaller kognitiv dissonans – at adferd og holdninger ikke samsvarer. Da vil mange automatisk begynne å lete etter måter å rettferdiggjøre egen adferd på.

– I mange tilfeller vil vi se oss om etter handlinger som kan gjenopprette det dårlige selvbildet. Det kan være ting som at vi kjører elbil, har varmepumpe eller har isolert huset, sier han.

Det er mange måter å reagere på klimaendringene. Ifølge psykologen vil enkelte finne noen å legge skylden, for eksempel USA, mens andre vil gå enda lenger og si at klimaendringene er tull.

– De som har tilgang på fakta og velger å tro det motsatte driver med benekting og selvbedrag. Det vil si at de lyver så hardt at de tror på det selv, sier han.

Kollektive handlinger. Stoknes tror ikke ubehaget og frykten vi føler av å kjenne klimaendringene på kroppen vil bidra til at flere gjør noe for miljøet. Heller tvert imot.

– Skyld og frykt er veldig dårlig for motivasjonen. Hvis vi føler frykt eller skyld vil vi prøve å unngå det som fremkaller det. Ofte vil det føre til benektelse, sier han.

At klimasaken har blitt overlatt til individuelle handlinger mener Stoknes er et hinder for å lykkes med å minke utslippene.

– Ingen av oss kan gjøre noe med klimasaken alene. Det gir en følelse av hjelpeløshet. Om saken bringes inn i sosiale sammenhenger kan vi fortere føle av at vi gjør noe av betydning, sier klimapyskologen.

Bedre enn naboen. Stoknes viser til forskning som ble gjort for å se hva som var mest effektivt for å få ned strømforbruk.

– De som sparte mest var de som fikk vite hvor mye naboen sparte. Vi vil ikke være dårligere enn andre, og denne konkurransen gjør folk mer motivert til å gjøre noe selv, sier han.

Slike tiltak i form av målbare tall og ved å ta i bruk de sosiale nettverkene håper han å se mer av i tiden som kommer.

– I dag ser vi at elbil har blitt kult, og at det skapes et fellesskap blant eierne. Slikt vil være helt avgjørende for å gjøre noe med klimaproblemene, sier han.

Publisert: 7. august 2014
ANNONSE