Nyheter

Ekstremt høy dødelighet blant tatere

Tatere/romanifolk som ble fulgt opp av Hjemløsemisjonen, hadde fire ganger større sjanse for å dø enn andre.

– Dette er dødelighet som mangler sidestykke i norsk historie, sier Knut Vollebæk, leder av Tater-/romaniutvalget som regjeringen har satt ned.

Fra siste halvdel av 1800-tallet til midten av 1980-tallet ble taterne/romanifolket rammet av myndighetenes fornorskingspolitikk. Folkegruppens omreisende levesett skulle endres, til fordel for fast arbeid, fast bosted og regelmessig skolegang. Myndighetene tok makt i bruk, men overlot «omstreiferproblemet» til Norsk misjon blant hjemløse.

Hjemløsemisjonen plasserte voksne i arbeidskolonier som beryktede Svanviken på Nordmøre og Bergfløtt i Buskerud. Barn risikerte å havne på barnehjem og i fosterfamilier. Mellom 1.100 og 1.500 barn ble tatt fra foreldrene mellom opprettelsen i 1897 og 1986, skriver Monica Five Aarset og Ragnhild Norvik i en studie av situasjonen for tatere/romanifolk i dag. Begge er rådgivere for tater/romanifolk-utvalget, som mandag la fram sin utredning.

LES OGSÅ: Mener taterne fremstilles som dinosaurer

Dystre tall

Nå har forskerne Dag Ellingsen og Siw Beate Lilleaas kartlagt dødelighet og utdanningsnivå blant tatere/romanifolk som står oppført i arkivet til Hjemløsemisjonen.

Tallene er dyster lesning:

• Blant personer født mellom 1941 og 1955 er dødeligheten mer enn tre ganger høyere enn gjennomsnittet i resten av befolkningen født i dette tidsrommet.

• Blant dem født mellom 1951 og 1955 er dødeligheten over fire ganger så høy.

LES OGSÅ: – Tatere og jøder henvises til historiens skraphaug

Oppsiktsvekkende. – Det er oppsiktsvekkende tall, sier Dag Ellingsen ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi har prøvd å finne sammenlignbare grupper med så høy dødelighet, men det er vanskelig å finne noen med så høy overdødelighet. Den eneste gruppen vi har funnet som kommer i nærheten er et utvalg av personer der mange er født uføre eller er blitt uførepensjonert i ung alder.

Ellingsen tar forbehold om at de kun har kartlagt personer som har vært i kontakt med Hjemløsemisjonen. Et representativt utvalg for befolkningen med tater/romanibakgrunn er i det hele tatt svært vanskelig å finne, ifølge ham.

– Men det er tross alt en ganske stor andel av denne gruppen som har vært i kontakt med Hjemløsemisjonen på forskjellig vis, påpeker forskeren.

Skyldes den høye dødeligheten behandlingen de fikk av Hjemløsemisjonen, eller noe annet?

– Det er vanskelig å etablere årsakssammenhenger. Vi vet ikke noe om dødsårsaker. Men én ting er klart: Hadde misjonens innsats for gruppen vært vellykket, skulle man ikke forventet sånne tall.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Oppsiktsvekkende» lav utdanning

Utdanningsnivået er også kartlagt blant personer født mellom 1956 og 1970 registrert i Hjemløsemisjonens arkiv:

• Snaue en av fem har tatt videregående eller høyere utdanning, mot 70 prosent i resten av befolkningen.

• 57 prosent har grunnskole som høyeste utdanning.

• 23 prosent faller innenfor kategorien «ingen/uoppgitt».

Sistnevnte tall kaller Aarset og Norvik «oppsiktsvekkende høyt».

– Tallene gjør veldig sterkt inntrykk. Vi så på en tidligere undersøkelse av krigsbarna, som viste at disse har et lavere utdanningsnivå. Men forskjellen var ikke på langt nær så stor, som den vi fant her. Utdanningsporten er inngangsporten til arbeidslivet i dag. Om du knapt nok har tatt grunnskolen er du veldig utsatt.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter