ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Edens hage
Annonse

Vårens viktigste frokost

De lever et anonymt liv der ute i skog og kulturlandskap. Men om våren får selja sine five minutes of fame.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

BILDER

Foto: Wikipedia

FAKTA: Anne Sverdrup-Thygeson

  • Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).
  • Sammen med kollega Tone Birkemoe driver hun bloggen­ Insekt­økologene.

Da kommer nemlig humledronningen tumlende ut av sitt underjordiske soverom, der hun har ligget som Tornerose siden høsten i fjor. Hun gnir søvnen ut av øya, myser mot vårsola og kjenner magen rumle.

Kanskje ser hun seg irritert rundt etter døtre og tjenere:

«Frokost, folkens, og det brennkvikt!»

Men hun har jo slett ingen undersåtter til å fikse et lekkert frokostbord til seg. De tok kvelden med høstkulda, sammen med fjorårets dronning. Nå er det opp til henne å starte et nytt samfunn.

Hvis hun lykkes, vil både hun og vi få mat på bordet, etter hvert. For humler, villbier og andre insekter er, som vi vet, vesentlige for pollinering av våre avlinger. Men først må altså hennes høyhet finne noe å spise.

Det er her seljetreet kommer inn som en naturens startmotor.

LES OGSÅ: Frøbomber – hobbygartnerens våpen mot grå og kjedelige omgivelser

 

Lettkledd luksusfrokost

Selja somler nemlig ikke når snøen bråner i liene. Mens andre ting med klorofyll så vidt har begynt å tenke på hva de skal ha på seg i år, står selja der ferdig påkledd. Litt lettkledd, kanskje, for bladene lar vente på seg. Her er det bare blomster som gjelder, i de første stevnemøtene med våren.

Men om selja er lettkledd, er den samtidig pertentlig særbu som en gammeldags kostskole: Hannblomster og hunnblomster må pent finne seg i å bo på hver sine trær. Hannblomstene er de myke, grå, velkjente gåsungene, som etter hvert lyser knallgule av alle pollenbærerne. Hunnblomstene er mer diskrete, men samtidig har de mer nektar enn sine hannlige motparter.

Og dette er humledronningens store lykke. En fantastisk frokost er servert i seljetrærne, bestående av proteinrikt pollen med en strykende saus av sukkernektar. Slikt gir energi, og det kan jammen trenges, når man egenhendig skal dra i gang et helt nytt lite samfunn av pollinatorer.

LES OGSÅ: En tilitersbøtte, jord og en «lang svenske». Vips er du selvforsynt til høsten. Dyrk dine egne poteter!

 

Må dele med andre

Selv om selja er unik som vårens viktigste frokost for overvintrende humler og bier, er det langt i fra bare disse som trenger selja.

Omtrent 180 sommerfuglarter lever larvelivet på selje og andre, nært beslekta vierarter. Mer enn 75 biller bor på blader og blomster mens selja lever, og når treet takker for seg står mer enn 200 nedbryterbiller klare til å resirkulere næringen i treet tilbake til jorda.

For ikke å nevne at selje har vært viktig som vinterfôr til husdyr, eller at barken har vært velkjent som febernedsettende i tusenvis av år og er utgangspunktet for virkestoffet salicylsyre i dagens Dispril.

La oss derfor verne om selja, så den kan nyte sin korte berømmelse i skogbryn eller åkerkant, mens den serverer vårens aller viktigste frokost.

Opprinnelig skrevet til bloggen: Insektøkologene

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Foto: Wikipedia

Da kommer nemlig humledronningen tumlende ut av sitt underjordiske soverom, der hun har ligget som Tornerose siden høsten i fjor. Hun gnir søvnen ut av øya, myser mot vårsola og kjenner magen rumle.

Kanskje ser hun seg irritert rundt etter døtre og tjenere:

«Frokost, folkens, og det brennkvikt!»

Men hun har jo slett ingen undersåtter til å fikse et lekkert frokostbord til seg. De tok kvelden med høstkulda, sammen med fjorårets dronning. Nå er det opp til henne å starte et nytt samfunn.

Hvis hun lykkes, vil både hun og vi få mat på bordet, etter hvert. For humler, villbier og andre insekter er, som vi vet, vesentlige for pollinering av våre avlinger. Men først må altså hennes høyhet finne noe å spise.

Det er her seljetreet kommer inn som en naturens startmotor.

LES OGSÅ: Frøbomber – hobbygartnerens våpen mot grå og kjedelige omgivelser

 

Lettkledd luksusfrokost

Selja somler nemlig ikke når snøen bråner i liene. Mens andre ting med klorofyll så vidt har begynt å tenke på hva de skal ha på seg i år, står selja der ferdig påkledd. Litt lettkledd, kanskje, for bladene lar vente på seg. Her er det bare blomster som gjelder, i de første stevnemøtene med våren.

Men om selja er lettkledd, er den samtidig pertentlig særbu som en gammeldags kostskole: Hannblomster og hunnblomster må pent finne seg i å bo på hver sine trær. Hannblomstene er de myke, grå, velkjente gåsungene, som etter hvert lyser knallgule av alle pollenbærerne. Hunnblomstene er mer diskrete, men samtidig har de mer nektar enn sine hannlige motparter.

Og dette er humledronningens store lykke. En fantastisk frokost er servert i seljetrærne, bestående av proteinrikt pollen med en strykende saus av sukkernektar. Slikt gir energi, og det kan jammen trenges, når man egenhendig skal dra i gang et helt nytt lite samfunn av pollinatorer.

LES OGSÅ: En tilitersbøtte, jord og en «lang svenske». Vips er du selvforsynt til høsten. Dyrk dine egne poteter!

 

Må dele med andre

Selv om selja er unik som vårens viktigste frokost for overvintrende humler og bier, er det langt i fra bare disse som trenger selja.

Omtrent 180 sommerfuglarter lever larvelivet på selje og andre, nært beslekta vierarter. Mer enn 75 biller bor på blader og blomster mens selja lever, og når treet takker for seg står mer enn 200 nedbryterbiller klare til å resirkulere næringen i treet tilbake til jorda.

For ikke å nevne at selje har vært viktig som vinterfôr til husdyr, eller at barken har vært velkjent som febernedsettende i tusenvis av år og er utgangspunktet for virkestoffet salicylsyre i dagens Dispril.

La oss derfor verne om selja, så den kan nyte sin korte berømmelse i skogbryn eller åkerkant, mens den serverer vårens aller viktigste frokost.

Opprinnelig skrevet til bloggen: Insektøkologene

FAKTA: Anne Sverdrup-Thygeson

  • Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).
  • Sammen med kollega Tone Birkemoe driver hun bloggen­ Insekt­økologene.
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
alternative_text

Gisseltakers kjaeraste etterlyst - öker beredskapen i Paris

KOMMENTARER

ANBEFALT

ANNONSE
ANNONSE
;