Lar soppen gro

Det lukter kaffe i fellesrommet i borettslaget på Torshov i Oslo. På gulvet ligger sekker med gammel kaffegrut, kalk og soppsporer. Åtte kvinner venter spent. De drømmer om å få til sin egen lille soppfarm, og har meldt seg på kurs.

Perfekt

– Kaffegrut er perfekt for østers­sopp, for det er masse næring i den. Bare én prosent av kaffebønnen blir igjen i den kaffen vi drikker, resten er igjen i gruten, sier kursleder Siri Mittet og gestikulerer ivrig.

Hennes misjon er at kaffe­gruten bør brukes til noe nyttig. Norge er den nest mest kaffe­drikkende nasjonen i verden og hver nordmann kaster i gjennomsnitt 6,8 kilo kaffegrut hvert år, viser tall fra Norsk Kaffeinformasjon. Ifølge deres beregninger betyr det at i en by som Oslo kastes det cirka 10 tonn kaffegrut hver eneste dag.

I 2014 gjorde hun idealismen sin om til levevei og startet firmaet Gruten AS. Nå holder hun kurs og foredrag, lager kaffe­såper og holder soppkurs.

– Mange tror soppen kommer til å smake kaffe, men det gjør den nok ikke, sier Mittet.

Hun forklarer:

Sopper er nedbrytere. De lever av å bryte ned andre organismer og ta næring fra dem. Det gjør de ved å danne et nettverk av celletråder, på fagspråket kalt mycel.

– Derfor smaker ikke soppen kaffe. Det er heller ikke så nøye om kaffegruten er økologisk, for soppen vil uansett bryte ned eventuelle kjemikalier fra sprøyte­midler, forteller Mittet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det er faktisk mycelet, nettverket av tråder i bakken eller i kaffegruten, som er selve soppen.

– Det vi kaller sopp i dagligtale er soppens frukt, forklarer Mittet.

LES OGSÅ: Antallet kollektive andelslandbruk ble doblet i 2015

Hundrevis av år

Å dyrke sopp er ikke nytt. I Europa har folk gjort dette siden 1600-tallet. Men det var først på 1940-tallet at soppdyrking ble en økonomisk viktig næring og dyrkingen ble til store sopplantasjer. Men å bruke kaffegruten som utgangspunkt er en ny vri. Og trenden sprer seg.

Et søk på «mushrooms grow in coffee grounds» på Google, gir over en million treff. Firmaet­ GroCycle i Storbritannia er et av disse. De dyrker østerssopp i ­store lokaler, fra kaffegrut de henter på lokale kaffebarer. I tillegg tilbyr de, og flere andre firma­, ferdige små kaffegrut-soppfarmer du kan dyrke hjemme.

Muggfienden

Kaffegrut ­egner seg til østerssopp-dyrkning. For i tillegg til at gruten er full av næring, har den også gått gjennom en slags pasteurisering når det ble brygget kaffe av den. Om man trakter, lager espresso eller bruker presskanne, fjerner det varme vannet uønskede bakterier og muggsopp. Det er viktig. For matsoppdyrkerens verste ­fiende er muggsopp.

– Derfor bør dere bruke kaffe­gruten innen 24 timer etter at kaffen er traktet, forteller Mittet til de fremmøtte kursdeltagerne.

Selv går hun ofte innom en av Oslos mange kaffebarer og får kaffegrut der, gjerne mer enn 20 kilo i slengen.

– I Oslo kildesorterer vi jo mat­avfallet, men det gjelder ikke for kaffebarer og restauranter. Så min erfaring er at de blir veldig glad om man vil hente kaffe­grut for å bruke den til noe nyttig, sier hun.

LES OGSÅ: Ida Sofie Istad Nesset - blomsterkunstneren

Tretrinns rakett

Kursdeltagerne veier og blander kaffegrut, litt papir, soppsporer og kalk i utdelte dyrkingsposer. Blandingen kaller Mittet substrat. Alt utstyret er sterilisert og alle har vasket seg med antibac.

– Dette er den vanskelige ­fasen. For er ikke substratet helt rent, kan muggsoppen vokse raskere enn østerssoppen. Da må vi bare kaste den, sier Mittet.

Soppdyrkingsprosessen kan deles inn i tre deler:

1. Blanding av kaffegrut, papp, kalk og soppsporer (soppens «frø»).

2. Soppens nettverk (mycelet) gror, det er her du ser om du har lykkes eller ikke, målet er å få matsoppen til å vokse, ikke muggsoppen.

3. Når mycelet har vokst seg stort, er soppen klar til å lage frukt, eller sopp som vi vanligvis kaller det.

– Det er like magisk hver gang soppene begynner å vokse, sier Mittet – og iveren smitter over på deltagerne.

LES OGSÅ: – Noe er alvorlig galt i naturen, sier bieforsker

Soppdrømmen

Blandingene er klare og dyrkingsposene ­forseglet. Mittet anbefaler deltagerne å sette posene et mørkt sted hjemme, gjerne i kjøkkenskapet.

– Soppen skal først ha lys når soppfrukten skal komme.

Det vil ta flere uker før mycelet er sterkt nok til å kunne lage sopper kursdeltagerne kan plukke.

– Når den er klar, tar dere ­posen ut av skapet og lar soppen­ få lys. Lag et hull i posen og vann den to til tre ganger om dagen, sier Mittet.

Hun lover ikke avling.

– Når vi lager soppakken på kurs, kan noe gå galt. Det er ikke sikkert vi har klart å holde det helt sterilt. Men send meg gjerne e-post og bilder. Mange får det til, så det er mulig, sier Mittet.

Selv har hun dyrket frem mange­ poser og soppen blir ­aldri helt like fra gang til gang.

Konkurranse

– De kan bli veldig små eller ganske store, og fargen kan også variere fra lys grå til mer mørke og blågrå. Men uansett er den spiselig, sier Mittet.

Noen av deltagere kjøper med seg sopp-sporer og dyrkningsposer hjem, for å lage mer.

– Nå blir det konkurranse: om å gjøre å få den største avlingen, sier Ellen Underbakke, en av kursdeltagerne til venninnen.