Nyheter

Lager egen økonomi lokalt

Paven avskriver kapitalismen. Samtidig popper det opp små samfunn som deler, kjøper mat direkte fra bonden og vil skape verdier lokalt.

Bilde 1 av 4

Agnes Vevle Tvinnereim var en av dem som i 2008 startet initiativet «Bærekraftige liv på Landås» i Bergen. Naboer gikk sammen for å belaste naturen mindre, men øke livskvaliteten. I fjor startet de matkollektivet, der de skaffer mat direkte fra bønder lokalt, som naboene kan kjøpe via nettbutikk.

– Vi tenkte at hvis vi er mange nok som vil gå det ene skrittet, kan vi ikke bare ta det selv? sier Tvinnereim, på vei til England og konferanse i nettverket Transition.

Renessanse

Ove Jakobsen ved Handelshøgskolen i Bodø ser mange eksempler på at folk utvikler en lokalt basert økonomi. Pave Frans har refset kapitalismen og bedt hele verden om å endre «dette subtile diktaturet». Jakobsen tror ikke noen ledere vil vedta et systemskifte, men at engasjerte mennesker nå endrer økonomien nedenfra.

– For 20 år siden ville man sagt at dette går ikke an å gjøre i praksis. Men vi lever i en renessanse.

Eksemplene dukker opp enda mer blant unge, kreative mennesker i kriserammede land som Spania og Portugal. EU har satt i gang forskningsprosjekter som ser på hvordan man kan bygge en økonomi ut fra behov og ressurser lokalt. Hva trenger lokalsamfunnet som må produseres mer sentralt, og hva kan lages der de bor?

– I dag transporterer man varer rundt på kloden. Man sender fisk fra Lofoten til Kina og tilbake igjen, og sier at det er lønnsomt.

Jakobsen er professor i økologisk økonomi, et fag som ser på hvordan man kan få økonomien til å spille mer på lag med naturen, ikke ta kontroll over den og utnytte den.

– Den første forskjellen er at økonomisk vekst ikke blir et mål mer. Det blir en umulighet. Vi kan ikke bruke mer og mer ressurser på en klode som ikke tåler det. På et tidspunkt bruker vi for mye, og der er vi i dag. Da får vi problemer på ulike områder, sier Jakobsen.

Lokalt

Økologiske økonomer mener at ressursene blir best utnyttet i en lokalt basert økonomi. I stedet for å opprette store, multinasjonale selskaper, lager man små selskaper. Et poeng er også å håndtere avfallet.

– Hvis vi lærer av naturen, må det som blir avfall i én bedrift, gå inn i en annen. Det skjer i stor stil i noen prosjekter innenfor industriell økologi i Trondheim, sier Jakobsen.

Økologiske økonomer mener også at dagens økonomiske system øker avstanden mellom fattige og rike land, og mellom fattige og rike i mange land.

– Dette er en av grunnene til at vi har så mye krig, terrorisme og flyktninger, sier Jakobsen.

Han mener at alle er enige om at «markedets usynlige hånd» ikke ordner opp, slik Adam Smith sa, og at alle land har lover og regler som skal rette på problemene markedet skaper.

– I stedet for å konkurrere, må vi begynne å samarbeide med hverandre.

– Økonomer vil si at konkurranse og vekst nettopp er drivkreftene som har skapt mange goder?

– Jeg tror ikke det er sant at mennesket motiveres av økt forbruk, for eksempel. Mange blir stresset. Det mange er på jakt etter, er mening og at man kan bidra på en positiv måte.

LES KOMMENTAR: «Er vi opptatt av klimaet, må vi kjempe for å avskaffe kapitalismen», sier Naomi Klein. Paven følger opp.

Dempe symptomer

Jakobsen understreker at grønn økonomi flikker på systemet og prøver å dempe problemene, men at det ikke er nok.

– Man snakker om å få ned CO2-utslippene, men opprettholder det økonomiske systemet. Hvis systemet er problemet, vil den grønne økonomien føre oss ut i større problemer enn vi har.

Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Han tror sannsynligheten for et nytt økonomisk system er liten.

– Partier som De Grønne kommer med en idealisme som er vel og bra, men har ofte programmer som ikke henger sammen. De vil ha enorme skatteskjerpelser samtidig som vi skal jobbe mindre og næringslivet i stor grad legges ned. Vi vil få et stort fattigdomsproblem, sier han.

Grytten mener at krise og vekst bærer systemet framover.

– På sikt ser jeg ikke noe bedre alternativ. Men det kan forbedres når det gjelder fordeling og bærekraftig utvikling, og man trenger en omlegging globalt av skattepolitikken, sier han.

Følg oss på Facebook og Instagram!

Tenke nytt

Biskop i Sør-Hålogaland, Tor Berger Jørgensen, roser paven og ønsker at flere prøver å tenke i nye baner.

– Det viser seg igjen og igjen at det vi har trodd var nødvendig lovmessighet, ikke er det.

Jørgensen synes røykeloven er et godt eksempel. Ingen trodde et forbud var mulig.

– Skoleøkonomien trenger å ta noen steg og se hvordan de økonomiske premissene kan endres for å vektlegge de menneskelige hensynene mer.

Agnes Vevle Tvinnereim understreker at det ikke var økologisk økonomi som fikk henne og naboene i gang.

– Dette er mer bygget på intuisjon. Men jeg møtte Ove Jakobsen for en tid tilbake. For ham er det gøy at vi gjør mye av det han foreleser om. For oss er det gøy at det finnes en teori som understøtter det vi gjør, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter