Nyheter

Kunsten å så

Vinduskarmen kan bli en vakker liten hage. Nå er det tid for å putte frøene i jorden.

Fuglene synger i tretoppene på Botanisk hage i Oslo. Det begynner å mørkne, men i nordenden av hagen lyser det fremdeles i drivhuset. Rundt femti mennesker står samlet rundt arbeidsbord der det ligger plantebokser, frøposer, små drivhus og en jordsekk. De titter over skuldrene til hverandre og prøver å se så godt de kan. Det er kurset «Vår i vinduskarmen». Her skal det spires.

– Dere blir flere og flere år for år på dette kurset, sier Nils Ifver Skinnarland til de ivrige fremmøtte.

Han er gartner på Naturhistorisk museum og har holdt disse kursene i flere år. I andre enden av drivhuset får en annen gruppe omvisning av en annen gartner, for ikke å få for stor trengsel rundt plantebordet.

Sand og jord

Mange planter trenger å spire tidlig for å bli blomsterklare eller store nok før sommeren kommer. April er tidspunktet for å så, sier Skinnarland og viser frem en tom tomatboks i plast.

– Man kan kjøpe mye utstyr, men dette er et supert, lite drivhus til spiring i vinduskarmen, med tak og hull i bunn og lufteluker, sier han.

Om man ikke har tomatbokser eller noe lignende, kan man bruke det meste, understreker han, beger av ymse slag, rømmebeger, yoghurtbokser, pappkopper eller hva som helst.

– Det viktigste er hull i bunnen, så vannet ikke hoper seg opp og god jord, sier han og fyller opp en svart, liten plastboks med jord og sand.

– Frø trenger god drenering og mye luft. Derfor er det viktig med mye struktur i jorden, og vi blander derfor i sand, sier han.

Han anbefaler omtrent én del sand og to deler jord, eller å kjøpe en sekk med såjord, der sanden allerede er blandet i.

Følg Edens hage på Twitter og Facebook

Lys og mørke

Han blander jord og sand i en av boksene, fyller den ganske full. Publikum følger spent med. Det er tid for å putte i frø. På hagesentre og i butikker finnes det et rikelig utvalg, men mange av de fremmøtte i kveld har også samlet frø selv. Gartneren anbefaler at man leser litt om frøene man har tenkt å så før man begynner.

– Frø er ulike fra naturens side, noen må gjennom en fuglemage, noen må slipes mot steiner, noen trenger masse lys, noen er mørkespirende, forklarer Skinnarland.

Han legger fem tomatfrø oppi boksen og strør forsiktig et tynt lag jord over.

– Ikke for mye. Er frøene litt større kan dere ha litt mer jord på, men ikke mye, sier han.

En dame i andre rekke rekker ivrig opp hånden.

– Kan man plante frø fra frukt eller grønnsaker man har hjemme? spør hun.

– Ja, det kan man, men vask bort alt av fruktkjøtt. Fruktkjøtt er ofte spirehemmende, så det er lurt å vaske av alt fruktkjøtt før man sår frø fra frukt og grønnsaker. Kjøttet er der ofte for at frøet ikke skal spire med en gang.

LES OGSÅ: Her er hageplantene du må holde deg unna

Brødposetriks

Frø er avhengig av vann for å spire. De trenger jevn og god fuktighet, men ikke mye. Tørt må det heller ikke bli. Om frøene tørker ut under spireperioden, stopper det hele opp. Da kan det være vanskelig å få spiringen i gang igjen, selv om man vanner igjen.

– Et triks er å putte boksen med frø inni en pose, gjerne en brødpose og knyte igjen. Det holder på fuktigheten, sier Skinnarland.

Frøblad

Man kan også så ved å strø masse frø utover et større kar med såjord. Det kalles «å bredså». Da må plantene plantes om. På arbeidsbordet i drivhuset i Botanisk hage står et brett der spirene alt er kommet godt i gang. De bittesmå plantene står tett i tett, fire sorter, merket med ulike lapper og oppdelingspinner mellom de ulike feltene, for å være sikker på hva som er hva.

Skinnarland synes det er litt tidlig å plante dem om, men gjør det likevel med et par for å vise hvordandet skal gjøres. Han peker på de to minste bladene nederst på den lille spiren.

– De to første bladene planten får kalles frøblader, deretter kommer karakterbladene over. Jeg liker å plante om når karakterbladene har kommet ordentlig ut, da er røttene passe store, sier han og stikker en plastpinne og en blyant forsiktig ned i jorden.

Han lirker ut en plante, med en lang tynn hvit rot og putter den forsiktig oppi en potte med jord han har gjort klar. De store hendene er varsomme med den lille planten, for den er ennå bare en baby og skjør.

– Det er viktig å være forsiktig. Plant en plante i hver potte. Det gir dem plass til å vokse, sier Skinnarland.

LES OGSÅ: Slik lager du dekorative planteplaneter

Solbrent

Det vanskeligste med å så i vinduskarmen er at plantene ikke får nok lys og for lite mat fordi fotosyntesen er avhengig av lys. For å få tak i mer lys prøver plantene gjerne å strekke seg så langt de kan. Det gjør dem gjerne lange, tynne og skjøre. Gartneren anbefaler derfor at man passer på å velge de vinduene der man har mest mulig sol.

Når sommeren kommer og plantene kan settes, må man likevel ikke tenke at nå skal plantene få all den sol de kan drømme om.

– Ikke sett plantene rett ut i solen, det tåler de ikke. Planter blir, som oss mennesker, solbrent når de utsettes for mye mer UV-stråler enn de er vant med, sier gartneren.

Plantene må tilvennes og Skinnerland anbefaler å sette plantene ut et sted der det er litt skygge, eller lage et solskjold som beskytter planten i starten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter