I et truet paradis

Ida Sofie Istad Nesset går langs stiene på Huk, på Bygdøy i Oslo med en bøtte under armen.

– Ville blomster er uperfekte, ofte litt skjeve og bøyde. Det er vakkert, sier hun.

For Nesset er villblomstene blitt forretning. Hun lager oppsatser og buketter for brylluper, selskaper, PR-firmaer og andre kunder. Hun har ingen utdanning på blomsterfeltet, men lærer mens hun holder på.

– Jeg plukker det jeg synes er fint. Det er den eneste regelen jeg har. Mange er så redd for å gjøre feil, men det skal ganske mye til før blomster ikke blir fint. Det gjelder bare å stole på sin egen estetiske sans, sier hun og klipper av en stor, hvit hundekjeks med plantesaksen.

[ SJEKK UT VÅRT LANDS NYE NETTSIDE – EDENS HAGE! ]

Ingen grenser

Hun kunne nesten ingen ting om blomster da hun dro til New York for fem år siden og fikk en praksisplass hos et blomsterstudio. Sjefen hennes der hadde heller ingen blomsterutdanning.

– At jeg kunne så lite tror jeg gjorde meg fri. Jeg har ingen grenser. De som har utdannelse kan også være flinke, men de har lært mer hva som er riktig. Jeg jobber på intuisjon, sier Nesset.

For to år siden kom hun tilbake til Norge og startet blomster­firmaet Plukk blomster, sammen med vennen Eirik Slyngstad. Oppdragene har stått i kø, og interessen for ville blomster har vist seg å være enorm. Men Nesset er åpen på at hun ikke er utlært og har mye å lære i blomsterverden.

– Ofte får vi spørsmål om vi kan gjøre noe som vi aldri har gjort før. Jeg sier alltid ja, så jobber jeg bare beinhardt for å finne ut av hvordan oppgaven kan løses, sier Nesset der hun vandrer rundt i gummistøvler.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Gjødsel og gjengroing

Mange av de ville blomstene kan trenge oppmerksomhet. For blomsterenga, eller kulturmarksenga som det heter på fint, står på rødlisten, listen over sårbare og truede naturtyper og arter.

Gjengroing, gjødsling, oppdyrking og utbygging er de største truslene.

– Planter og blomster har dødd ut til alle tider, men aldri har utryddelsen gått i et slikt tempo og omfang som den gjør i verden i dag. Arealendringer, klimaendringer og fremmede arter som reiser over landegrensene er noen av årsakene, sier Janicke­ Haug, overingeniør i Statens vegvesen.

LES OGSÅ: Hva skal vi med vepsen?

Sammen med seks andre, har hun ansvar for å sjekke de økologiske konsekvensene når de bygger en ny vei på Østlandet, blant annet om det truer planter i den planlagte traseen.

– Noen ganger må veien legges om, andre ganger lar vi planten forsvinne, fordi arten for eksempel finnes andre steder i området. Andre ganger er det bedre å flytte jorda og frøene til blomsten et annet, mer passende sted, forteller Haug.

Utryddelsen

La oss se på solblom. Før var det enger fulle av denne gule blomsten. I dag er den sjelden og vurdert som svært sårbar på Norsk rødliste, fordi man ser at det stadig blir færre og færre. Da E6 ble bygget gjennom hedemarkskommunen Stange i 2012 og 2013, ble solblom spadd opp og flyttet.

At én blomsterart forsvinner kan høres ufarlig ut, men den enes død kan også bli andres død.

– Alle artene som er avhengig av den blomsten, forsvinner samtidig. For eksempel har ulike insekter faste blomster og planter de bruker til å legge egg på eller suge nektar av. Blir blomsten borte, blir insektet og parasittene som lever på disse insektene­ igjen også truet, sier Kristina Bjureke, botaniker og lektor ved Naturhistorisk museum i Oslo.

400 planter truet

Bare i Norge­ er nærmere 400 planter vurdert som truet og 36 blomster er regnet som sterkt utrydningstruet.

Ville blomster er uperfekte, ofte litt skjeve og bøyde. Det er vakkert.

– Ida Sofie Istad Nesset

Bjureke mener likevel vi er blitt flinkere til å ta vare på og beskytte utrydningstruede planter.

– Men det mangler mye kunnskap blant folk. Artskunnskap og feltbiologi har nesten forsvunnet. Før var det også ganske mange som laget herbarier, plukket blomster, presset dem og skrev ned hvor og når de fant den. I dag er det få som har den interessen, de fleste vet ikke navnet på mer enn et par blomster. Kan man ikke det grunnleggende om artene, er det også vanskeligere å bli interessert, tror Bjureke.

Plantekunnskap

Selv om hun savner plantekunnskap, opp­lever hun ofte at det kommer relativt mange mennesker på villblomstens dag eller andre arrangementer, der hun forteller om den norske floraen.

– Veldig mange er opptatt av bier og humler. Det har ført til økende interesse for blomstene de trenger. Men skal folk faktisk bli gode til å kjenne igjen blomstene, holder det ikke å høre meg fortelle. Det som virkelig nytter, er å ta en florabok, sette seg i enga og finne ut av hva blomstene heter selv. Det er da kunnskapen virkelig blir sittende, sier Bjureke.

Rose fra Afrika

Nesset har alltid med floraen i sekken når hun er ute og plukker. Etter to år med blomster som deltidsjobb har kunnskapen sivet inn.

LES OGSÅ: Moderne med hjemmelaget

– Men det er mye jeg ikke kan. Det er jo ikke nødvendig å kunne navnene på blomstene for å lage noe fint, men jeg liker det. Dessuten vil jeg gjerne vite om de er giftige eller utrydningstruet og slikt. Det handler om etikk, sier Nesset.

For henne er de ville blomstene først og fremst vakre og et etisk valg.

Bukett fra grøfta

– Jeg liker de ville bedre. Men det er også viktig for meg at bukettene vi lager har litt mer grøftekantpreg enn det du finner i en vanlig blomsterbutikk. Det handler både om hva jeg synes er fint, men også om at jeg ikke tror vi kan fortsette å fly inn roser fra Afrika for alltid. Da kan kanskje ville blomster være en av løsningene, sier Nesset.