Bilde 1 av 7

Hvor mye veier alt vi har laget?

Flyplasser, slott og mobiltelefoner. For første gang har forskere målt hvor tungt menneskets fotavtrykk på jorda er.

Reportasje

Du har hørt om atmosfæren og biosfæren. Men har du hørt om teknosfæren?

Enkelt sagt er det alt på jorda som er «kunstig», i motsetning til alt som er «naturlig». Teknosfæren består altså av det vi mennesker har skapt eller berørt i kampen for tilværelsen – det vil si alt fra hus, fabrikker og gårder til mobiltelefoner, bøker og bestikk.

– Teknosfæren består også av alle ting som er modifisert av oss mennesker, som for eksempel dyrka områder, kunstige dammer og arealer på havbunnen der det er trålet, sier Henrik H. Svensen, geolog og forsker ved Universitetet i Oslo.

Les også: I løpet av 150 år har jordkloden endret seg fullstendig

Menneskekraften

De siste 60-70 årene har menneskene blitt jordas største naturkraft. Stadig flere geologer mener at dette har ført oss inn i en ny tidsperiode kalt antropocen, siden sporene etter menneskene er noe som aldri vil forsvinne. Vi flytter mer stein, grus og sand enn elver, isbreer, stormer og alle andre naturkrefter klarer til sammen.

Nå har en gruppe internasjonale forskere med tre professorer fra Universitetet i Leicester i spissen klart å tallfeste hvor mye dette utgjør. Svaret er 30 billioner tonn, altså 30 med tolv nuller bak seg. Det er en vekt som tilsvarer nesten 3 milliarder Eiffeltårn. Hvis vi kunne spredt massen jevnt utover landjorden, ville hver kvadratmeter dekkes av 50 kilo menneskeskapt masse.

– Er det viktig å tallfeste dette, Svensen?

– Å få tallfestet menneskenes påvirkning på denne måten er veldig nyttig. Jeg tror det vil være en vekker for mange å skjønne at vi er i en tidsalder der mennesket påvirker jorda mer enn det naturen selv gjør. Det handler om å finne den riktige balansen mellom forbruk og resirkulering. En stor del av det vi har skapt er ikke en del av kretsløpet, det vil si at det ikke brytes ned naturlig, og vi må jobbe for at mer skal være det, sier Svensen.

Les også: – Akkurat nå foregår den verste masseutryddelsen siden dinosaurene døde for 65 millioner år siden

Djevelberget

Geologene ser på endringer i jordlagene for å finne ut om noe avgjørende har skjedd. En tynn stripe kan være restene av en katastrofe, en masseutryddelse eller enorme klimaendringer. For eksempel kan man i Danmark finne det 66 millioner år gamle støvlaget etter meteoritten som utryddet dinosaurene.

I vår tid er det vi mennesker som er en slik meteoritt. Når våre 30 billioner tonn med teknosfære en gang blir dekket av nye jordlag, vil eventuelle framtidsgeologer lett se et markant skille fra tidligere tider.

Et eksempel på et lokalt og ganske ferskt jordlag, finner man i Berlin. Teufelsberg («Djevelberget») er det høyeste punktet i byen og er et menneskeskapt berg. Det ble oppført mellom 1950 og 1972 og består av flere titalls millioner kubikkmeter med bygningsrester – alt fra hus som ble bombet under 2. verdenskrig. Berget ble dekket med sand og matjord, og trær og busker satt ut.

Selv om området nå ser ut som en vanlig skog, hviler det på et 80 meter tykt lag av bygningsrester. Dette kommer til å være synlig for geologene i all fremtid.

Les kommentar: Er vi med på det grønne skiftet?

Teknofossiler

Apropos fremtid: Hver dag produseres nye plastbøtter, bøker, rullestoler og vinduer over hele kloden. Alt dette har potensial til å bli «sporfossiler» i en fjern fremtid, altså fysiske tegn på at vi mennesker har levd her på jorda når vi en gang forsvinner. De fleste utdødde livsformer har etterlatt seg få spor, bortsett fra eget skjelett. Dinosaurene satte noen fotspor her og der, og ulike typer ormer har laget hulrom i jordlagene, som er mulige å oppdage.

Mennesket, derimot, har på kort tid produsert millioner av fremtidige fossiler som fremtidens geologer kan rote i – alt fra bittesmå nano-produkter til enorme byer. Forskerne kaller det for «teknofossiler».

– Fabrikkene våre forsyner markedet med nye produkter hvert år – og gjør de gamle overflødige. Mange av produktene som vrakes blir til søppel, og blir etter hvert dekket av sedimenter - på god vei til å bli teknofossiler, sier professor Jan Zalasiewicz, som regnes som verdens fremste ekspert på antropocen-begrepet, i en pressemelding.

Les også: Du har antageligvis spist insekter i løpet av den siste uka.

Fossiliserte bøker

Mens det er anslått at naturen har brukt noen millioner år på å skape omtrent 1 milliard naturfossiler («bare» 300.000 arter er oppdaget og navngitt så langt), skal tallet på menneskeskapte, potensielle teknofossiler allerede ha oversteget dette. Henrik H. Svensen trekker frem produksjonen av mobiltelefoner som et eksempel.

– De siste tjue årene er det sikkert produsert flere milliarder mobiltelefoner. Noe av disse resirkuleres, men mye blir bare dumpet og blir en del av det geologiske arkivet, sier han.

Forskerne er foreløpig ikke helt sikre på hvordan de skal dele inn teknofossilene. Kommer samlebetegnelsen «bøker» til å være en art? Eller skal man skille mellom de ulike boktitlene, slik at Forbrytelser og straff er en art, Brødrene Karamasov en annen? De er jo tross alt helt unike i sin oppbygning, sitt utseende og innhold.

– Det er ikke helt enkelt, dette, innrømmer Svensen.

Parasitt

Teknosfæren er et relativt nytt begrep, men har allerede rukket å havne i krig med en annen sfære – biosfæren. Biosfæren er området på jorden der det finnes liv. Det er et lag som omgir hele kloden og er rundt 19 kilometer tykt. Professor Mark Williams ved Universitetet i Leicester sier i en pressemelding at teknosfæren er i ferd med å bli en parasitt på storebroren.

– På sitt nåværende nivå er teknosfæren et nytt, stort fenomen på jorden som utvikler seg uvanlig raskt. Men sammenlignet med biosfæren er den bemerkelsesverdig dårlig på å resirkulere sin egen masse, noe våre bugnende søppelfyllinger viser.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje