ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Edens hage
Annonse

Hva skal vi med vepsen?

Det er tid for å irritere seg.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

BILDER

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vis bildetekst

Tone Birkemoe

  • Tone Birkemoe er professor i entomologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært interessert i insekter hele livet.
  • Hun har jobbet i mange år med skadedyr i innendørs miljøer, som hodelus, maur og fluer.
  • Tidligere har hun arbeidet med jordlevende, virvelløse dyr fra arktiske områder.
  • I dag er Birkemoe spesielt opptatt av hvilken betydning insekter har i økosystemet og deres samspill med andre arter.
  • Sammen med Anne Sverdrup-Thygeson skriver hun på Insektologene, en forskerblogg om insektenes fantastiske verden.

En veps surrer rundt og vil spise ­maten vår. Et hyggelig måltid blir en kamp, iblandet redsel for vepse­stikk. Og det er ikke uten grunn, for vepsestikk er vondt, og for noen få av oss, også direkte farlig. Det er da vi tenker: Hva skal vi med denne vepsen? Gjør den egentlig noe nytte for seg?

La oss begynne med vepsevåken. Denne rovfuglen er sjelden å se, og er avhengig av gode vepseår for å få fram store ungekull. I Norge er den faktisk rødlistet i kategorien «sårbar». Vepsevåkens barn elsker vepse­larver, og våken angriper vepse­bolene fryktløst. Men blir ikke våken stukket da? Nei, det gjør den ikke. Den har sannsynligvis en egen vepserepellent i fjærene. Fint for våken, synd for vepsen.

Gjøkveps

Bygger man bol eller reir er det alltid noen som vil snylte. Utrolig nok har så mange som tre av våre 13 stikkevepsearter satset på et liv som gjøkveps. De henter verken mat eller bygger bol. Akkurat som den litt mer kjente gjøken legger de egg i andres reir og lar vertsfamilien gjøre jobben. Og finner de ingen vertsfamilie, blir det rett og slett ikke flere gjøkveps i området.

Les også: Hotellrom med summetone

De store bolene til stikkvepsene blir laget på en sommer. Sensommerens nye og håpefulle dronninger overvintrer enkeltvis på lune og godt beskyttede steder. Når våren kommer starter de, akkurat som deres mødre året før, jobben med å bygge et nytt hjem for seg og sine barn.

Forlatte bol

Fjorårets forlatte bol går derimot inn i en ny fase. Nå uten veps, men med et utall av andre dyr som har spesialisert seg på insektrester. Her lever de mørkegule larvene til humlebolmøllen, som spinner et supersterkt nett til puppene sine. Her myldrer det av små, hårede klannerlarver som faktisk er biller med forkjærlighet for døde insekter.

Ingenting er som en restefest. Dette vepse­bolets renovasjonsvesen bruker opp det meste som er igjen: bolvegger, døde vepselarver og andre insektrester som finnes i bolet.

Les også: Parselltider

Når dronningvepsene legger egg, trenger de proteiner. Og vepselarvene trenger proteiner for å kunne vokse. Akkurat som oss. Men hvor får de disse proteinene fra? Egg og kjøttboller er vanligvis utelukket, men insekter finnes det jo mengder av.

Er det mange veps, er det derfor sannsynlig at andre insekter blir holdt i sjakk av nettopp stikkvepsene.

Stikkvepsen kan faktisk bidra til å øke produksjonen av våre matplanter ved å spise insekter som forsyner seg av matfatet.

De fleste vepseindividene er hardt­arbeidende damer. De henter mat til larvene mesteparten av dagen og sover om natten. Men mat må også dette arbeidslaget ha og deres favoritt er sukker. Mye sukker.

Sukkerkick

Derfor finner vi ofte veps i blomster der de slurper i seg søt nektar. Av alle verdens plantearter vil omkring 85 prosent sette flere frø om de får besøk av en pollinator. Så vepsenes søtsug kan bidra til plantenes frøsetting. Ikke fullt så effektivt som humlene, som med sine hårede kropper og kresne blomstervalg effektivt soper med seg pollen fra blomst til blomst. Men det kan være svært mange veps på vingene. Mange flere enn humler. Og når alle gjør litt hver, monner det allikevel.

Så vepsen er ikke bare til for å irritere oss, der vi sitter og nyter maten vår på sensommeren. Husk på vepsevåken, gjøkvepsene, renovasjonsvesenet, plantene og grønnsakene våre; stikkvepsen er faktisk betydningsfull – for andre dyr og planter og faktisk også for oss.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vis bildetekst

En veps surrer rundt og vil spise ­maten vår. Et hyggelig måltid blir en kamp, iblandet redsel for vepse­stikk. Og det er ikke uten grunn, for vepsestikk er vondt, og for noen få av oss, også direkte farlig. Det er da vi tenker: Hva skal vi med denne vepsen? Gjør den egentlig noe nytte for seg?

La oss begynne med vepsevåken. Denne rovfuglen er sjelden å se, og er avhengig av gode vepseår for å få fram store ungekull. I Norge er den faktisk rødlistet i kategorien «sårbar». Vepsevåkens barn elsker vepse­larver, og våken angriper vepse­bolene fryktløst. Men blir ikke våken stukket da? Nei, det gjør den ikke. Den har sannsynligvis en egen vepserepellent i fjærene. Fint for våken, synd for vepsen.

Gjøkveps

Bygger man bol eller reir er det alltid noen som vil snylte. Utrolig nok har så mange som tre av våre 13 stikkevepsearter satset på et liv som gjøkveps. De henter verken mat eller bygger bol. Akkurat som den litt mer kjente gjøken legger de egg i andres reir og lar vertsfamilien gjøre jobben. Og finner de ingen vertsfamilie, blir det rett og slett ikke flere gjøkveps i området.

Les også: Hotellrom med summetone

De store bolene til stikkvepsene blir laget på en sommer. Sensommerens nye og håpefulle dronninger overvintrer enkeltvis på lune og godt beskyttede steder. Når våren kommer starter de, akkurat som deres mødre året før, jobben med å bygge et nytt hjem for seg og sine barn.

Forlatte bol

Fjorårets forlatte bol går derimot inn i en ny fase. Nå uten veps, men med et utall av andre dyr som har spesialisert seg på insektrester. Her lever de mørkegule larvene til humlebolmøllen, som spinner et supersterkt nett til puppene sine. Her myldrer det av små, hårede klannerlarver som faktisk er biller med forkjærlighet for døde insekter.

Ingenting er som en restefest. Dette vepse­bolets renovasjonsvesen bruker opp det meste som er igjen: bolvegger, døde vepselarver og andre insektrester som finnes i bolet.

Les også: Parselltider

Når dronningvepsene legger egg, trenger de proteiner. Og vepselarvene trenger proteiner for å kunne vokse. Akkurat som oss. Men hvor får de disse proteinene fra? Egg og kjøttboller er vanligvis utelukket, men insekter finnes det jo mengder av.

Er det mange veps, er det derfor sannsynlig at andre insekter blir holdt i sjakk av nettopp stikkvepsene.

Stikkvepsen kan faktisk bidra til å øke produksjonen av våre matplanter ved å spise insekter som forsyner seg av matfatet.

De fleste vepseindividene er hardt­arbeidende damer. De henter mat til larvene mesteparten av dagen og sover om natten. Men mat må også dette arbeidslaget ha og deres favoritt er sukker. Mye sukker.

Sukkerkick

Derfor finner vi ofte veps i blomster der de slurper i seg søt nektar. Av alle verdens plantearter vil omkring 85 prosent sette flere frø om de får besøk av en pollinator. Så vepsenes søtsug kan bidra til plantenes frøsetting. Ikke fullt så effektivt som humlene, som med sine hårede kropper og kresne blomstervalg effektivt soper med seg pollen fra blomst til blomst. Men det kan være svært mange veps på vingene. Mange flere enn humler. Og når alle gjør litt hver, monner det allikevel.

Så vepsen er ikke bare til for å irritere oss, der vi sitter og nyter maten vår på sensommeren. Husk på vepsevåken, gjøkvepsene, renovasjonsvesenet, plantene og grønnsakene våre; stikkvepsen er faktisk betydningsfull – for andre dyr og planter og faktisk også for oss.

Tone Birkemoe

  • Tone Birkemoe er professor i entomologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært interessert i insekter hele livet.
  • Hun har jobbet i mange år med skadedyr i innendørs miljøer, som hodelus, maur og fluer.
  • Tidligere har hun arbeidet med jordlevende, virvelløse dyr fra arktiske områder.
  • I dag er Birkemoe spesielt opptatt av hvilken betydning insekter har i økosystemet og deres samspill med andre arter.
  • Sammen med Anne Sverdrup-Thygeson skriver hun på Insektologene, en forskerblogg om insektenes fantastiske verden.
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
alternative_text

Gisseltakers kjaeraste etterlyst - öker beredskapen i Paris

KOMMENTARER

ANBEFALT

ANNONSE
ANNONSE
;