Handlehjelperen

Agronomen og matentusiasten Siri Helle ga i 2014 ut debattboka Handle rett. Lure val i en matbransje full av juks.

Helle vil hjelpe oss med nettopp det: Handle rett og bli bevisste forbrukere. Vi trenger råd for å holde tunga rett i munnen i stadig mer velfylte butikkhyller. Vi har så mange valg å ta. Det kan være ille nok å vite hvilken av de 20 typene frokostblanding vi skal putte i handlevogna. Men valgene er så mye mer, og så mye vanskeligere. Hva er mest klimavennlig? Skal det være langreist eller kortreist? Hva er bærekraftig, hva er sunnest? Bør jeg velge økologisk? Hva er rett og hva er galt? Man kan bli forvirret av mindre.

– Mange er forvirret, ja. Det ser du på alle diskusjonene om fett, sukker, søtstoff og gluten for tida. Folk er litt engstelige, tror Helle.

– Kan du gi oss en ferdig handleliste?

– Nei. Men jo mer du vet, jo bedre og mer bevisste valg kan du ta, sier hun.

For Siri Helle begynte det med jordbruket og at hun er glad i mat. For henne er mat og jordbruk en perfekt kombinasjon av natur og kultur.

– Jeg liker å bruke naturen, ikke bare se på den eller være i den. Og vi må ha mat.

I to år har hun skrevet spalten Frå matfatet i ukeavisa Dag og Tid. Men interessen kom lenge før det. Først i Natur og Ungdom, hvor hun ble bevisst på at jorda er en del av miljøkampen. Så dro hun til Brasil på solidaritetsbrigade og bodde hos småbønder som akkurat hadde fått jord gjennom jordreform.

– Jeg ble imponert over den kunnskapen de hadde. Hvor lite de hadde og hvor mye de kunne om naturen de levde i. Og hvor nært kulturen var knyttet til naturen.

– Jeg må hjem til min egen kultur og lære mer, tenkte hun.

LES MER: Nordmenn sier de vil ha lokalprodusert mat

Jegeren

Svarene og lærdommen fant hun på Sogn jord- og hagebruksskule. Der mener hun egentlig alle burde gå. Siri Helle har også jobbet som avløser og gårdsarbeider, og er utdannet agronom i økologisk landbruk.

– Er folk mer opptatt av hva de spiser og hvor maten kommer fra enn før?

– Ja, absolutt! Men jeg tror mange dras mellom det å ville handle billig, raskt og enkelt, samtidig som de vil ha det nært og kjært. Hvem som vinner, er jeg usikker på.

At det er stadig flere som ønsker seg parseller, lager kjøkkenhager i byene og plasserer bikuber på taket, tror hun har en sammenheng med jegeren og sankeren i oss.

– Behovet for å fø oss selv, dukker opp igjen. Vi ønsker å være nær det vi spiser, sier hun.

– En kollega sa at han får dårlig samvittighet hver eneste gang han kjøper tomater i butikken, fordi det kan være fattige innvandrere i Spania som har blitt utnyttet for at vi skal få kjøpt det billig. Hvor dårlig samvittighet skal vi ha?

– Det er et stort spørsmål. Vi kan godt ha litt dårlig samvittighet, hvis vi samtidig klarer å skru den av. Man må ikke bli motløs. Er det ferdigpizza-dag så er det det. Det handler om å velge sine kamper. Hvis kollegaen din er veldig opptatt av tomatene, bør han kanskje skaffe seg en egen plante og dyrke det selv om sommeren. Da har du tatt et valg.

– Du dyrker vel mat fra balkongen eller på hageflekken?

– Nei, det er min store dårlige samvittighet, og et stort savn. Det henger sammen med at jeg har bodd i tre ulike fylker på ett år. Jeg prøvde på et tidspunkt å få en tomatplante til å overleve i bilen min – de skal jo være så hardføre. Men det gikk dårlig.

Still krav

Siri Helle mener at mat er stort og komplisert. For hvert svar vi finner, dukker det opp tusen nye spørsmål. Så hva er hennes viktigste råd for å bli en bevisst forbruker?

Hun sier:

• Velge råvarer når du kan

• Handle så nært som mulig.

• Undersøkelser viser at vi bruker fem sekunder på å bestemme oss for en vare i butikken. Hva med å bruke 15 sekunder for å ta en ekstra titt på innholdsfortegnelsen, tenke deg om før maten legges i handlevogna. Kanskje velger du noe annet enn det du først tenkte?

• Bli flinkere til å spørre i butikken! Mas, sett krav til kjøpmannen. Butikkene vil jo tross alt gi oss det vi vil ha. Ved å stille krav til butikkene, er du med på å bevisstgjøre de som jobber der.

– Gode råd, men de krever at forbrukerne har kunnskap?

– Ja, det gjør det. Men man må ikke kunne alt. Noe er bedre enn ingenting. Og noen valg er bedre enn ingen. Den sunneste maten er jo den som får deg til å føle deg vel med deg selv og valgene du tar.

Følg Edens Hage på Facebook

Færre hemmeligheter

– Må vi rett og slett bare lage all mat fra grunnen av?

– Neida. Men tenk gjennom hvor mye du klarer å lage – antageligvis mer enn du tror. Dessuten – når du lager maten selv, er det færre hemmeligheter og flere valg. Du ser hva du lager, og lærer å kjenne maten på en annen måte.

Dessuten, legger agronomen til, vi vet at det ikke tar så mye lenger tid å lage mat fra grunnen, heller.

Selv om variasjonen er stor i butikkene, forteller ikke matmerkingen alt du egentlig bør vite, mener Siri Helle.

– Det handler om mer enn sukker- og fettinnhold. Hvordan dyra har hatt det før de kom til slakteren, for eksempel.

For Siri Helle er dette sikkert: Mer kunnskap har fått henne til å konkludere med at jo mindre hun gjør med mat og råvarer, jo sunnere er de. Men noen helsefantast blir hun ikke, og kommer aldri til å kommentere hvor mange skjeer sukker du skal ha i tekoppen din.

Denne artikkelen sto på trykk i Vårt Lands papirutgave 24. oktober 2014.