Religion

Gudshus med energi fra oven

Myndighetene i Marokko gjør landets moskéer grønne. Men troende må gjøre mer enn å henge opp et miljødiplom, sier prest og forsker.

Når minaretene kaller til fredagsbønn står samfunnet stille i Marokko. Men heretter skal moskeene også prege landet på andre måter: «Grønne moskeer» skal bidra til utslippskutt, og gjøre befolkningen mer miljøbevisste.

Myndighetene lanserte planen under det internasjonale klimatoppmøtet som har pågått i Marrakesh denne uken. Den innebærer at 600 moskeer innen 2019 skal bygges om til å bli mer energieffektive. De får solcelleanlegg, belysning ved strømsparende LED-pærer, dessuten skal også vannet varmes opp av solkraft. Allerede er ombyggingen påbegynt i 64 av moskeene.

– Moskeene er sentrum for det sosiale livet i Marokko. Dette er steder der mennesker utveksler holdninger om alle mulige saker, og forhåpentligvis også om hvorfor fornybar energi og energisparing kan være en god idé, sier prosjektleder Jan-Christophe Kuntze til The Guardian. Kuntze arbeider i det statseide energiselskapet Société d'Investissements Energetiques (SIE) som utfører prosjektet.

LES OGSÅ: Slik hermetiserer du frukt fra egen hage

Sovepute?

Religionene har et enormt potensial som endringsagenter i kampen mot global oppvarming.

Det sier Tom Sverre Tomren. Han er prest, skrev doktorgrad om Den norske kirkes miljøengasjement, og sitter også i Fylkestinget i Hordaland for Miljøpartiet de Grønne.

– Tros- og livssynssamfunn sitter på store eiendommer og økonomiske ressurser. Og får de en mer bærekraftig innretning, vil det monne. De har dessuten et stort massemobiliseringspotensial, og er en uhyre viktig aktør i sivilsektoren for å skape større bevissthet om klima og bærekraft, mener han.

– Men, påpeker Tomren, dette forutsetter at engasjementet stikker dypere enn det å installere sparepærer. Dette må integreres i tenkningen, og føre til at man jobber med teologien, sier han.

Den norske kirke har i mange år hatt ordningen «Grønne menigheter». Idéen bak dette, er at miljø- og bærekraftshensyn skal prege alt fra gudstjenesteliv til innkjøpspolitikk i norsk kirkeliv. Menighetene gjennomfører for eksempel friluftsgudstjenester, de velger Fair trade-produkter, de snakker om miljøspørsmål i trosopplæringen, eller senker temperaturen i kirken ved behov. 320 av over 1.000 menigheter har sluttet seg til denne ordningen, og de bestemmer i stor grad selv hvilke konkrete tiltak de gjennomfører.

LES OGSÅ: Denne soppen dreper kreftceller

Tomren viser til erfaringene herfra, og påpeker at menighetene likevel har et godt stykke å gå etter at de har fått et grønt stempel.

– Det er nokså lett å få en diplom som viser at du er grønn. Men faren vi ser her fra Norge, er at mange ikke vet hvordan de tar dette videre – altså hvordan det blir del av trossamfunnets puls, sier han.

Det bekrefter Hans Hans Jürgen Schorre, rådgiver i Kirkerådet. Siden 90-tallet har han jobbet med miljøspørsmål i kirken.

– Frem til i dag har «grønn menighet» vært en egenerklæring. Det blir ikke kontrollert eller etterprøvd, og det er klart en fare at dette blir en sovepute, der ringvirkningene uteblir særlig i det ildsjelene forsvinner, sier han.

LES OGSÅ: Bare ei humle?

Små mennesker

Selv om andre land og trossamfunn har jobbet mye med miljøspørsmål tidligere, er grepet som marokkanske myndigheter tar likevel historisk.

Marokko har lenge vært avhengig av import av fossilt brensel, men har de siste årene lansert en omfattende satsing på fornybar energi. I en uttalelse sier landets miljøminister Hakima el-Haité at klimakampen ikke bare har en økonomisk side. Begrunnelsen er også religiøs:

– Det er veldig viktig for muslimske land å gripe tilbake til tradisjonen, og minne innbyggerne om at vi som mennesker er små sammenlignet med hvor viktig jorden er. Vi er nødt til å beskytte den, og til å redde menneskene gjennom det, sier hun.

Målsettingen er at halvparten av landets energibehov innen 2030 skal dekkes av fornybar energikilder. Derfor har Marokko bygget ut Afrikas største vindmøllepark, Tarfaya, og i 2018 skal et solcelleanlegg på størrelse med hovedstaden Rabat stå klart. Det skal etter planen dekke strømforbruket til én million mennesker.

LES OGSÅ: – Noe er alvorlig galt i naturen

Solfulle kirketak

I Norge er det høyst uvanlig å finne gudshus med solkraftanlegg, slik man nå planlegger i Marokko.

Men selv om vi har færre soltimer, er dette likevel paradoksalt – av flere grunner: En undersøkelse fra Kirkerådet viste nemlig at 60 prosent av Den norske kirkes miljøfotavtrykk er knyttet til kirkebygningene. Men fotavtrykket kunne vært mindre. For kirkene rundt omkring i Norges kriker og kroker er sjeldent godt egnet for solstrøm.

– De ligger strategisk godt til. Taket heller mot sør, fordi de oftest er bygget med alteret vendt mot øst. De ligger også ofte på en bakketopp, og har skarpe tak der snøen lett faller av, forklarer Harald Ringstad i KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon.

Skal norske kirker få solceller på taket, må imidlertid norske myndigheter endre politikk, sier fagsjef Einar Wilhelmsen i miljøorganisasjonen Zero.

LES OGSÅ: Hager er som en gourmetbutikk

Ønsker nye regler

Vi har nemlig gode offentlige støtteordninger som skal gjøre landet mer energieffektivt. Og den viktigste kanalen man kan søke om tilskudd fra, er Enova.

Tidligere i høst fikk faktisk Strand kirke utenfor Sola slik støtte til å bygge ut et solenergianlegg. Men dette prosjektet var unntaket snarere enn regelen. For kirker, næringsbygg og offentlige bygninger får ikke støtte kun for å bygge et solcelleanlegg.

Grunnen til at Strand trakk vinnerloddet, var at dette var et pilotprosjekt for ny teknologi. Det skulle være en såkalt plusskirke, som produserte mer energi enn den brukte.

Reglene burde vært annerledes, slik at tilskuddsordningene også gjaldt helt vanlige solkraftprosjekter, mener Zero:

– I Norge har myndighetene satt seg superambisiøse mål på dette feltet. Men skal vi nå dem, kreves en helt annen takt og andre virkemidler. Og det å bygge solceller på kirker og offentlige bygg ville være en rask måte å få ned bruken av ikke-fornybar energi på, sier Einar Wilhelmsen.

Solcelleanlegg har rykte på seg for å være dyrt, men prisene er på vei ned, og når myndigheter og livssynssamfunn tar tilsvarende grep som marokkanske myndigheter, synker de ytterligere, påpeker hans kollega i Zero, Torfinn Belbo:

– At det offentlige begynner å etterspørre fornybare løsninger, bidrar til både kunnskapsbygging og markedsbygging, sier Belbo.

LES OGSÅ: Finnes det late maur?

– Forutsigbart

På spørsmål om hvorfor Enova ikke prioriterer solcelleanlegg på næringsbygg/offentlige bygg, viser kommunikasjonssjef Eiliv Flakne til at disse normalt havner under elsertifikatordningen.

– I tillegg er vi opptatt av at de prosjektene vi støtter skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten og at det er samsvar mellom energiproduksjon og energibehov. Det er en utfordring at mange solcelleprosjekter ikke tar hensyn til dette. Det å ha et forutsigbart og sikkert energisystem er viktig for samfunnet, skriver han i en epost til Vårt Land.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion