ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Edens hage
Annonse

Faktafusk og lureri – også blant insekter

Når kampen står om å spise eller bli spist, kan ærlighet bli din undergang, skriver professor Anne Sverdrup-Thygeson.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

BILDER

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA. 

Hun er opptatt av insekter i skog og i trær, og hvordan skogbruk påvirker skogens arter og dermed også de økosystemtjenestene de gir oss. Sammen med professor Tone Birkemoe, driver hun forskerbloggen Insektøkologene.

Det er slett ikke lett å vite hva som er sant og hva som er lureri lenger. Verken i hjemlig rovdyrdebatt eller når man følger med på Trumps underlige utsagn i media.

Men å bløffe med fakta, eller gi seg ut for å være noe mer enn man egentlig er, er ikke noe nytt i naturen. Når kampen står om å spise eller bli spist, kan ærlighet bli din undergang.

Se bare på slangen øverst her. Ganske ssskummel, ikke sant? Greia er at dette slett ikke er en slange. Det er en sommerfugl. Ja, seriøst. Og denne sommerfugllarven (Hemeroplanes triptolemus, en tusmørkesvermer) kan ikke bare blåse opp forkroppen slik at den ser ut som en slange når du forstyrrer den. Larven vil også veive kroppen fra side til side, og slik etterligne en slange som skal til å angripe.

Kalde føtter

Selv den tøffeste insektspisende tropefugl kan få kalde føtter av slikt: Sommerfugl eller slange? Hmm, best å ikke sjekke for nøye. Det finnes sikkert mer medgjørlig middag et annet sted i skogen.

Dermed har dette fenomenet spredd seg. Ifølge en artikkel­ av den kjente økologen Dan Janzen­, finnes det hundrevis av sommerfuglarter­ der larvene har falske øyne, bare i nordvestre Costa Rica. Det som er spesielt med denne formen for etterligning, eller mimikry, som biologer kaller det, er at etterligningene (spiselige larver med øye-
flekker) er langt vanligere enn originalene­ (slanger som faktisk spiser de sultne fuglene, på ordentlig­). Og etterlikningene trenger ikke engang være særlig gode – det virker som det holder at larvene kan flashe noen flekker som ser ut som øyne, for å slippe unna.

Flukt

Antagelig er dette fordi­ et uventet møte med to sinte øyne blant bladverket trigger en iboende­ fluktrespons hos fuglene­. Fordi fuglene sjelden våger­ å utfordre skjebnen og smake på eieren bak øynene, blir ikke bløffen avslørt. Enhver sommerfugllarve som i evolusjonens løp har snublet innom kontrastrike øyenflekkmønstre, har dermed funnet en snarvei til bedre overlevelse.

Også i Norge har vi sommer-
fugler med øyenflekker, både som larve, for eksempel stor snabelsvermer, og som voksne­, for eksempel dagpåfugløye. Men ingen av våre hjemlige arter­ kan matche Hemeroplanes-artene­ når det gjelder omfanget av faktaforfalsking­, av både utseende og oppførsel.

Med andre ord: I naturen lønner­ det seg sjelden å være sannferdig og holde seg til fakta­. Er du derimot tøff i trynet og kan bløffe big time, så er suksessen sikret, for deg og dine etterkommere.

Omtrent som hos oss mennesker, altså …

Denne artikkelen ble først publisert­ ­på bloggen Insekt-
økologene.

Anne Sverdrup-Thygeson

Professor ved NMBU

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Det er slett ikke lett å vite hva som er sant og hva som er lureri lenger. Verken i hjemlig rovdyrdebatt eller når man følger med på Trumps underlige utsagn i media.

Men å bløffe med fakta, eller gi seg ut for å være noe mer enn man egentlig er, er ikke noe nytt i naturen. Når kampen står om å spise eller bli spist, kan ærlighet bli din undergang.

Se bare på slangen øverst her. Ganske ssskummel, ikke sant? Greia er at dette slett ikke er en slange. Det er en sommerfugl. Ja, seriøst. Og denne sommerfugllarven (Hemeroplanes triptolemus, en tusmørkesvermer) kan ikke bare blåse opp forkroppen slik at den ser ut som en slange når du forstyrrer den. Larven vil også veive kroppen fra side til side, og slik etterligne en slange som skal til å angripe.

Kalde føtter

Selv den tøffeste insektspisende tropefugl kan få kalde føtter av slikt: Sommerfugl eller slange? Hmm, best å ikke sjekke for nøye. Det finnes sikkert mer medgjørlig middag et annet sted i skogen.

Dermed har dette fenomenet spredd seg. Ifølge en artikkel­ av den kjente økologen Dan Janzen­, finnes det hundrevis av sommerfuglarter­ der larvene har falske øyne, bare i nordvestre Costa Rica. Det som er spesielt med denne formen for etterligning, eller mimikry, som biologer kaller det, er at etterligningene (spiselige larver med øye-
flekker) er langt vanligere enn originalene­ (slanger som faktisk spiser de sultne fuglene, på ordentlig­). Og etterlikningene trenger ikke engang være særlig gode – det virker som det holder at larvene kan flashe noen flekker som ser ut som øyne, for å slippe unna.

Flukt

Antagelig er dette fordi­ et uventet møte med to sinte øyne blant bladverket trigger en iboende­ fluktrespons hos fuglene­. Fordi fuglene sjelden våger­ å utfordre skjebnen og smake på eieren bak øynene, blir ikke bløffen avslørt. Enhver sommerfugllarve som i evolusjonens løp har snublet innom kontrastrike øyenflekkmønstre, har dermed funnet en snarvei til bedre overlevelse.

Også i Norge har vi sommer-
fugler med øyenflekker, både som larve, for eksempel stor snabelsvermer, og som voksne­, for eksempel dagpåfugløye. Men ingen av våre hjemlige arter­ kan matche Hemeroplanes-artene­ når det gjelder omfanget av faktaforfalsking­, av både utseende og oppførsel.

Med andre ord: I naturen lønner­ det seg sjelden å være sannferdig og holde seg til fakta­. Er du derimot tøff i trynet og kan bløffe big time, så er suksessen sikret, for deg og dine etterkommere.

Omtrent som hos oss mennesker, altså …

Denne artikkelen ble først publisert­ ­på bloggen Insekt-
økologene.

Anne Sverdrup-Thygeson

Professor ved NMBU

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA. 

Hun er opptatt av insekter i skog og i trær, og hvordan skogbruk påvirker skogens arter og dermed også de økosystemtjenestene de gir oss. Sammen med professor Tone Birkemoe, driver hun forskerbloggen Insektøkologene.
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
alternative_text

Gisseltakers kjaeraste etterlyst - öker beredskapen i Paris

KOMMENTARER

ANBEFALT

ANNONSE
ANNONSE
;