Den sviende følelsen og boblene på huden. Alle som hilser på brennesle får et sviende visittkort. Planten gir seg uten kamp.
Det mange ikke vet er at neslen er en venn i matveien. Gjennom århundrer har den vært en kjær plante for mennesker som høsten av naturens grøde. I tillegg hadde den «mytiske egenskaper».
Vitaminbombe
I dag luker de fleste bort neslen og kaster den i kompostbingen. Tar man på seg hansker og går inn for å høste, kan man derimot få seg en gledelig overraskelse.
Hele planten kan brukes, bladene stilk, rot og frø.
Unge blader kan brukes til suppe og stuing. Nesle har karakteristisk og god smak, og de unge bladene brenner ikke engang når du plukker dem. Eldre blader kan også brukes i mat, på samme måte som spinat, som te eller tørkes og brukes som krydder. Planten er blant annet svært rik på B-, C-vitamin og antioksidanter.
Voksne nesler har derimot forsvarsverket i orden og hansker er lurt om man skal plukke.
Forsvarshæren består av stive, små, lyse hår som står tett i tett. Når du berører planten brekker hårene og det sprøytes en blanding av to giftstoff inn i huden som gir kløe og blemmer.
LES OGSÅ: Aloe vera-plantens mørke hemmelighet
Medisin
Brennesle inneholder en rekke stoffer, to av disse antas å ha en viss betennelsesdempende virkning. I tillegg inneholder brennesle stoffer som antas å kunne ha vanndrivende effekt. Forskningsbevisene på neslens medisinske effekter er så langt få, men noen.
Historisk har den likevel vært en viktig del av medisinskrinet. I folkemedisinen har nordmenn blant annet brukt den mot tannverk, hundebitt, vondt i brystet, astma, reumatisme og flere andre sykdommer.
Som mange av våre ville planter er det også mystikk knyttet til neslene. De har vært brukt som forsvar mot trolleri og hekseri, og i vikingtiden så de på neslen som Tors plante. Når lynene flerret over nattehimmelen kastet folk nesler på varmen. Da var de trygge fordi de hadde ofret gudens plante.
Nesleklær
I dag lager de færreste garn og stoff av brennesle, men det er fullt mulig. I vikingtiden var planten blant de aller viktigste for tekstilproduksjonen. Fibrene i plantestilken er harde og sterke, nesten som lin og kan brukes til å lage trå. Av nesle laget man i vikingtiden både duker, sengetøy, klær, tauverk, fiskesnærer og papir.
Neslen var så viktig at man gjerne tok den med seg på reiser. I Osebergskipet ble det funnet både stengler og frø fra nesleplanter. Nordmennene som utvandret til Island rundt år 900 hadde med seg nesleplanter og neslefrø.
For planten er nemlig ingen nykommer i Norge. Det er funnet fossiler som viser at stornesle har vokst i Østfold så langt tilbake som i Eldre Steinalder, altså fra 8300 til 7500 før Kristi fødsel.
Økogjødsel
For den som vil unngå kjemikaler og bruk av kunstige sprøytemidler, er neslen en reddende engel. Den kan brukes både som gjødsel og sprøytemiddel.
Plukk om lag en kilo unge planter, de er mest næringsrike, og legg dem i en tiliters bøtte med vann, med lokk.
Så ligger det der og godgjør seg.
Godt lukter det ikke, men når neslene har ligget i vannet en toukers tid, kan de brukes som gjødsel på planter.
Ligger bladene i vann bare noen dager, kan det brukes som sprøytemiddel mot bladlus og andre skadedyr. I tillegg er neslen en god nabo til andre hageplanter. Nesler tilfører jorda nitrogen og gjødsler rett i bakken. Derfor kan grønnsaker som vokser ved siden av brennesle ofte bli ekstra fine.
Kilder: Store norske leksikon, Gyldendals store nordiske flora, nifab.no, Norsk institutt for bioøkonomi, boken I den grønne gryte... av Anne-Elise Torkelsen og Starfa vikinggruppe