ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Edens hage
Annonse

Bønner, bier og elefantmøkk

Kaffekoppen din trenger bier. Helst ville, og mange ulike bier. Og satser du på eksklusiv aroma, kan du legge til en elefant. Eller rettere sagt: elefantmøkk.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU), se mer på hennes hjemmeside.
  • Er opptatt av hvordan vår arealbruk påvirker artsmangfoldet og dermed også de økosystemtjenestene naturen gir oss.
  • Er spesielt begeistret for det skjulte artsmangfoldet, som insekter og sopp i gamle og døde trær.
  • Denne artikkelen er publisert på bloggen Insektøkologene.

Kaffe er en fantastisk drikk. Det har jeg tenkt siden jeg som liten snørrunge i Bamsebo barnepark i Bodø slikket på metallgjerdet en beinkald vinterdag, og ble reddet av en tante som kom løpende og helte kaffen sin over min fastfrosne tunge.

En legende sier at det var en etiopisk gjeter som først oppdaget kaffens oppkvikkende effekt. Han så at når de vanligvis så gretne geitene hans spiste de røde kaffebærene, begynte de å danse glade rundt – og det samme gjorde han, når han prøvde sjøl. En dag kom en munk forbi og fikk forklart sammenhengen. Vips kunne munken holde seg våken gjennom de lengste tidebønner.

EDENS HAGE: «Det er tusen ting å si om maurene, kanskje mer. Helt sikkert mer»

Ekspress

Om ikke dette nødvendigvis er den hele og fulle sannhet om kaffedrikkens opprinnelse, får vi stadig mer kunnskap om hvilken rolle ulike dyrearter kan spille, for at du skal få den kaffen du liker i koppen din. Vi snakker om dyr som er svært mye mindre – eller skikkelig mye større – enn en geit.

La oss starte med de små; insektene. Det viser seg nemlig at selv om den vanligste kaffeplanten kan fikse pollineringen sjøl, innad i hver blomst, så blir kaffeavlingen mye større dersom buskene bytter pollen. Og siden kaffeblomsten har svært kort blomstringstid, er ingenting bedre enn pollenkorn levert med ekspresspakke på døra. Eller på arret, for å bruke det korrekte, botaniske begrepet på den hunnlige delen av blomsten.

Og hvem er det som bringer? Bier, av mange slag. Studier viser at biene kan øke kaffeavlingen med opptil 50 prosent.

EDENS HAGE: Tell en fugl og tenk på naturen

Eneansvar

I områder der honningbien ikke er innført, har forskerne talt mer enn 30 ulike arter av solitære bier på jobb i kaffeblomsten. Solitære bier er biearter der hver hunn har eneansvar for egne barn, i motsetning til sosiale bier, der de fleste individene er sterile, men bidrar til å fostre opp dronningens barn.

Også sosiale bier, som honningbier, er gode på å pollinere kaffe. Tidligere har blitt foreslått at kaffedyrkere derfor burde ha kolonier av slike bier nær kaffefeltene. Men nyere forskning peker på at innførte sosiale bier kan fortrenge mangfoldet av solitære bier, som totalt sett gjør en bedre jobb.

For at solitære bier skal trives, er det viktig at det er nok reirplasser for dem nær kaffeplantasjene. Noen arter vil ha små flekker med bar jord til reiret sitt, andre bor i hulrom i gamle eller døde trær. Den tradisjonelle måten å dyrke kaffe på; små felt med kaffebusker inne i annen skog, sikrer pollinering langt bedre enn plantasjer i full sol. Dessuten blir skyggekaffen bedre på smak.

EDENS HAGE: – Naturen har blitt fjern og abstrakt i hverdagen

Drittkaffe

Og apropos smak. Visste du at den mest luksuriøse kaffen i verden er en skikkelig drittkaffe, i ordets bokstavelige forstand? Når kaffebønnen passerer gjennom dyrs tarmsystem, brytes noen av bestanddelene ned. Ut kommer en søtere og mindre bitter kaffebønne.

Dette merkelige påfunnet startet med den asiatiske palmesivetten, en skapning i snikekatt-familien. Den lever i tropeskog i Indonesia. Her koser den seg med et variert kosthold av både smådyr og frukt, inkludert velkjente eksotiske ting som mango, rambutan og ja, nettopp – bær fra kaffeplanten. Ikke spør meg hvem som fant det på, men noen begynte altså å pille ut halvfordøyde kaffebønner fra møkka til palmesivetten, og selge dem til en stiv pris. Vi snakker fort 500 kroner for en ferdig kopp snikekatt-kaffe…

EDENS HAGE: Her er gresskarenes potetprest

Palmesivetten

I begynnelsen var dette en grei attåtnæring for indonesiske småbønder, som samlet vill sivett-møkk. Men da noen forstod at det var store penger å tjene, ble palmesivetter fanget og satt i bur, og tvangsforet med kaffebønner under elendige forhold. Skikkelig triste saker, og bare å ligge langt unna.

Hvis du insisterer på harde møkka på å svi av et halvt tusen kroner på en kopp kaffe, sats heller på elefantmøkk-kaffe. Den produseres av en veldedig stiftelse som jobber for bevaring av elefanter. Tre dager etter at kaffebønner går inn i snabelenden, plukkes de ut av møkka fra den andre enden av elefanten. Visstnok skal det gi en slags rosin-nøtteaktig smak på kaffen…

For min egen del holder jeg meg til rettferdig skyggekaffe og spiser heller rosiner ved siden av.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor ved NMBU

ANNONSE
ANNONSE

Kaffe er en fantastisk drikk. Det har jeg tenkt siden jeg som liten snørrunge i Bamsebo barnepark i Bodø slikket på metallgjerdet en beinkald vinterdag, og ble reddet av en tante som kom løpende og helte kaffen sin over min fastfrosne tunge.

En legende sier at det var en etiopisk gjeter som først oppdaget kaffens oppkvikkende effekt. Han så at når de vanligvis så gretne geitene hans spiste de røde kaffebærene, begynte de å danse glade rundt – og det samme gjorde han, når han prøvde sjøl. En dag kom en munk forbi og fikk forklart sammenhengen. Vips kunne munken holde seg våken gjennom de lengste tidebønner.

EDENS HAGE: «Det er tusen ting å si om maurene, kanskje mer. Helt sikkert mer»

Ekspress

Om ikke dette nødvendigvis er den hele og fulle sannhet om kaffedrikkens opprinnelse, får vi stadig mer kunnskap om hvilken rolle ulike dyrearter kan spille, for at du skal få den kaffen du liker i koppen din. Vi snakker om dyr som er svært mye mindre – eller skikkelig mye større – enn en geit.

La oss starte med de små; insektene. Det viser seg nemlig at selv om den vanligste kaffeplanten kan fikse pollineringen sjøl, innad i hver blomst, så blir kaffeavlingen mye større dersom buskene bytter pollen. Og siden kaffeblomsten har svært kort blomstringstid, er ingenting bedre enn pollenkorn levert med ekspresspakke på døra. Eller på arret, for å bruke det korrekte, botaniske begrepet på den hunnlige delen av blomsten.

Og hvem er det som bringer? Bier, av mange slag. Studier viser at biene kan øke kaffeavlingen med opptil 50 prosent.

EDENS HAGE: Tell en fugl og tenk på naturen

Eneansvar

I områder der honningbien ikke er innført, har forskerne talt mer enn 30 ulike arter av solitære bier på jobb i kaffeblomsten. Solitære bier er biearter der hver hunn har eneansvar for egne barn, i motsetning til sosiale bier, der de fleste individene er sterile, men bidrar til å fostre opp dronningens barn.

Også sosiale bier, som honningbier, er gode på å pollinere kaffe. Tidligere har blitt foreslått at kaffedyrkere derfor burde ha kolonier av slike bier nær kaffefeltene. Men nyere forskning peker på at innførte sosiale bier kan fortrenge mangfoldet av solitære bier, som totalt sett gjør en bedre jobb.

For at solitære bier skal trives, er det viktig at det er nok reirplasser for dem nær kaffeplantasjene. Noen arter vil ha små flekker med bar jord til reiret sitt, andre bor i hulrom i gamle eller døde trær. Den tradisjonelle måten å dyrke kaffe på; små felt med kaffebusker inne i annen skog, sikrer pollinering langt bedre enn plantasjer i full sol. Dessuten blir skyggekaffen bedre på smak.

EDENS HAGE: – Naturen har blitt fjern og abstrakt i hverdagen

Drittkaffe

Og apropos smak. Visste du at den mest luksuriøse kaffen i verden er en skikkelig drittkaffe, i ordets bokstavelige forstand? Når kaffebønnen passerer gjennom dyrs tarmsystem, brytes noen av bestanddelene ned. Ut kommer en søtere og mindre bitter kaffebønne.

Dette merkelige påfunnet startet med den asiatiske palmesivetten, en skapning i snikekatt-familien. Den lever i tropeskog i Indonesia. Her koser den seg med et variert kosthold av både smådyr og frukt, inkludert velkjente eksotiske ting som mango, rambutan og ja, nettopp – bær fra kaffeplanten. Ikke spør meg hvem som fant det på, men noen begynte altså å pille ut halvfordøyde kaffebønner fra møkka til palmesivetten, og selge dem til en stiv pris. Vi snakker fort 500 kroner for en ferdig kopp snikekatt-kaffe…

EDENS HAGE: Her er gresskarenes potetprest

Palmesivetten

I begynnelsen var dette en grei attåtnæring for indonesiske småbønder, som samlet vill sivett-møkk. Men da noen forstod at det var store penger å tjene, ble palmesivetter fanget og satt i bur, og tvangsforet med kaffebønner under elendige forhold. Skikkelig triste saker, og bare å ligge langt unna.

Hvis du insisterer på harde møkka på å svi av et halvt tusen kroner på en kopp kaffe, sats heller på elefantmøkk-kaffe. Den produseres av en veldedig stiftelse som jobber for bevaring av elefanter. Tre dager etter at kaffebønner går inn i snabelenden, plukkes de ut av møkka fra den andre enden av elefanten. Visstnok skal det gi en slags rosin-nøtteaktig smak på kaffen…

For min egen del holder jeg meg til rettferdig skyggekaffe og spiser heller rosiner ved siden av.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor ved NMBU

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU), se mer på hennes hjemmeside.
  • Er opptatt av hvordan vår arealbruk påvirker artsmangfoldet og dermed også de økosystemtjenestene naturen gir oss.
  • Er spesielt begeistret for det skjulte artsmangfoldet, som insekter og sopp i gamle og døde trær.
  • Denne artikkelen er publisert på bloggen Insektøkologene.
ANNONSE
ANNONSE
;