Curlinggenerasjonen

De tilhører jo curlingbarngenerasjonen, og følgelig er jeg en curlingmor. Utstyrt med årvåkent blikk for alt som kan være vondt og vanskelig for dem. For så å børste og koste dette vonde vekk med kraft og energi. Jevne veien for dem, så godt at de knapt behøver å løfte beina. Blande seg inn i alle problemer og spare dem for enhver belastning og smerte. Det vil jeg jo så gjerne. Men så kan jeg ikke.

Og kanskje er dette en god og viktig innsikt? Tross alt. For uten motstand ingen vekst.

Og all min omsorg til tross, jeg ønsker meg jo ikke en familie som bestandig består av to voksne og fem barn.

Modning og vekst er naturlig og ønskelig, men den kommer ikke helt av seg selv.

Menigheten i Tessalonika har ikke curlinggenerasjonens skjebne i vente. De var utholdende og tro under vanskelige tider. Og Paulus ber dem rett og slett å være stolte av det. Lidelser og forfølgelser ønsker ingen seg i utgangspunktet. Vi hverken skal eller bør oppsøke dem aktivt.

Men når vi i løpet av livet møter på dem, så kan vi kanskje her finne inspirasjon for hvordan vi kan møte det vanskelige? Resultatet er jo oppsiktsvekkende: «For troen deres vokser seg stadig rikere, og den kjærligheten dere har til hverandre, blir større hos hver og en av dere.» De vokser som kristne og fellesskapet utvikles av motstanden de møter. Det får meg fortsatt ikke til å ønske meg motstand, for meg selv eller mine. Men det utfordrer meg til å tenke annerledes om hvordan vi kan møte den.

2 Tess 1,3-5

Anne Grete Listrøm er prest i Tangen menighet i Drammen