– Jeg synes generelt at sangene går for høyt i kirken. Det gjør at folk synger svakere, og ligger en oktav lavere enn organisten spiller, mener Rune Larsen.
Artisten har mye salmesang på samvittigheten. Han tror at han også har menighetenes sangstemmer bak seg i det han sier.
– Det er de flinke sangerne som tar i. Mitt inntrykk er at vanlige kirkegjengere synes sangene går for høyt, fastslår han.
Larsen har kjempet mot tonehøyden i årevis, og vil at kirkene skal ta et valg:
– De må velge om de skal prioritere organistens ambisjonsnivå, eller Madam Hansens følelse av å klare en salme.

Bruk lungekapasiteten. Siden 1973 har organist Knut Myhre klimpret i vei på kirkeorgelet, og er ikke enig med Larsen. Nå spiller han i Sinsen kirke, og legger bevisst tonehøyden opp på enkelte salmer.
– I forbindelse med den reviderte salmeboken fra 1984, la man ned salmene en del. Nå synes jeg salmene ligger for lavt, og spiller dem ofte høyere, erkjenner han.
Når Myhre presser menighetens stemmebånd i høyere, tar han dem med på en tidsreise til Landstads reviderte salmebok fra 1926. Han tror ikke det er stemmebåndene deres som ryker, men viljen.
– Folk må jo ta i bruk lungekapasiteten. De kan ikke bare la magen synke sammen. Når du går for å lovsynge, må du jo ta i litt! Det skal jo klinge, og det klinger ikke når menigheten bare mumler i vei, forsvarer han seg.
En av Myhres yngre kollegaer, Per Kristian Amundrød, synes salmene mister spenst og løft med lavere tonehøyde.
– Generelt synes jeg salmene går for lavt. Selv er jeg tenor, og jeg synes salmene går for lavt jevnt over. Jeg synes ikke det blir noe trøkk. Det er sjelebot å få synge så sterkt man orker, mener han.
Amundrød tror heller menigheten gir mer lyd fra seg hvis de får synge raskere.
– Hvis tempoet er for sakte, føles salmene for tunge. Jeg tror ofte det er tempoet som dreper salmene, fastslår han.
Han pleier å dra på litt ekstra av og til, særlig påskemorgen.
– Jesus lever, graven brast smeller vi ganske høyt opp. Påskemorgen er det så mye energi i forsamlingen at de tåler å synge ganske høyt en stund, forteller han.

Glem organistterrorisme. Rune Larsen og kollega Tor Endresen lar aldri julebudskapets glede presse tonehøyden opp på julekonsertene.
– Når vi synger med menigheten, legger vi tonehøyden ned. Det taper Tor på, fordi han ikke får trøkk og klang i stemmen. Men vi prioriterer menigheten og koret, forteller han.
Larsen ønsker seg en tonehøyde alle kan nå opp til.
– Sang og musikk skal stå i menighetens tjeneste. Det er fint med konserter, men enda bedre når folk er med og føler at dette er sanger de kan. Det er det som inkluderer folk i salmesangen. Alt annet ekskluderer.
Danmarks kirkeminister Bertel Haarder etterlyser også, i likhet med Larsen, salmer som ikke går så høyt at folk faller av.
– I folkekirken er det en tendens til at orgelet og koret bærer salmesangen, sier han til Kristeligt Dagblad i Danmark.
Arne Solhaug er professor i musikkhistorie ved Norges musikkhøgskole. Han tror også mange opplever at de må strekke stemmebåndet for langt.
– Mange opplever dette i Norge også. Det har vært en utvikling over noen år, konkluderer han.
Han legger skylden på menighetens fysiske og psykiske forandring, ikke på organister eller salmebok.
– Generelt er stemmenivået lavere enn i gamle dager. Høyden har økt, og derfor har stemmebåndet også vokst. Da er det behageligere å synge og snakke lavt. Det er den ene teorien. Den andre er at folk ikke vil anstrenge seg like mye. Mange kirkemusikere mener det er et slapphetstegn, og at man må være frimodig og utlevere seg selv litt når man synger, forklarer han.
Men han advarer organistene mot å terrorisere menigheten.
– Grensene for tonehøyde er såpass fritt formulert i Norsk Koralbok, at noen organister faller for fristelsen og øker tonehøyden. Det tror jeg ikke er så lurt.
Slappe stemmebånd.
Sangpedagog Torgun Birkeland mener også norske kirkegjengere mangler lysten til å ta en høy trall. Birkeland har også bakgrunn som operasanger, er førsteamanuensis i sang og musikk og underviser til daglig ved Baratt Dues Musikkinstitutt og Institutt for musikk og dans, Universitetet i Stavanger.
– Folk synger ikke like mye lenger. De må akseptere at de må jobbe litt med tonene. Toneartene det går i nå, gjør at helhetsinntrykket lyder ganske traust, sier hun.
– Folk må heller jukse litt, hvis de mangler trygghet til å legge tonearten så høyt. De kan legge tonehøyden ned en oktav, forklarer hun.
Sangpedagogen mener folk flest ligger i en tonehøyde fra C til F, og at salmene sjelden går høyere enn dette. Hun tror gamle og slitne stemmebånd sliter mest.
– Stemmebåndet blir mindre elastisk og fleksibelt etter hvert som du blir eldre, og det blir vanskelig å synge høyt.