Andakt

Peterskirken i Roma. St. Vitus-katedralen i Praha. St. Pauls i London. Notre Dame i Paris.

Jeg fasineres av de enorme byggene. Sollyset gjennom glassmaleriene. Ekkoet av menneske­stemmer som aldri blir mer enn en svak summing mellom de tunge­ veggene. Den overdimensjonerte takhøyden. De små lysene­ menneskene har kommet for tenne blir som blaf­rende stjernestøv i et evig univers av søyler og bueganger.

Alt blir så stort. Jeg blir så liten. Jeg tenker på alle som har vært her, all den tiden, all den arbeidsinnsatsen, alle de ressursene som må ha gått med for å reise slikt et byggverk. Og likevel, selv ikke en hel katedral kan romme Gud.

Jesaja forteller om sitt møte med Gud i Jerusalems tempel. Det var et byggverk, reist for å gjenspeile Guds storhet i himmelen og nærvær på jorden. Men i tempelet fikk bare den nederste kanten av Guds kappe plass. ­Serafers stemmer runget: «Hellig, hellig, hellig, er Herren ­Sebaot», så boltene i dørtersklene ristet.