Stjernetydere og teologene
Det er ikke uten grunn at «vismennene» som hyllet Jesubarnet har gitt grobunn for kunst og fantasi i to årtusener, skriver Paul Erik Wirgenes.
ILLUSTRASJON: De vise menn malt av Nelly Bube fra Kasakhstan. © Bibelselskapet
Tidlig i kirkens historie ble det fantasert og laget fortellingen om disse menneskene som kom for å hylle det nyfødte barnet. Vi kjenner bilder og mosaikker fra kristen kunst allerede i de første århundrer. Den lærde kirkefaderen Origenes (ca 185-ca 254) sluttet seg til at de var tre på grunn av at de ga Jesus tre gaver. Tidligere hadde andre antydet at de måtte ha vært tolv, samme antall som Jesu disipler. Senere ble de både gjort til konger og på 500-tallet fikk de navn i vest, Baltasar, Kasper og Melkior.
Dagens tekst sier ikke at de var tre, at de var hellige eller at de var konger. Ordet «magere» antyder en persisk prestekaste som var knyttet til astrologi. Stjernetydere er kjent fra en rekke kongefødsler på denne tid.
Det er god grunn til å bli fascinert av vismennene. De følger sin lengsel og sin overbevisning. De vil hylle barnet som stjernene forteller om. Deres kunnskap om stjerner og skrifter har ført med langt i tilbedelsens tjeneste. Når de nærmer seg målet blir de «jublende glade».
Bestill abonnement her
KJØP