Nyheter

Og jeg, da?

«Hva får jeg for det, da?» er et vanlig spørsmål hjemme hos oss. Dessverre, skriver Anne Grete Listrøm.

Men alt har sin pris i denne verden, både å gå ut med søpla, passe lillebror og å vaske badet, og blir man bedt om en oppgave utover det avtalte, så kommer spørsmålet: «Hva får jeg for det, da?» Noen ganger mumler jeg en pris, andre ganger sier jeg «ingenting» og på en sur dag kan jeg snerre til mine barn at de får kost og losji og burde ikke forlange mer! Resultatet blir da at de verken gjør det de blir bedt om, eller orker å være hjemme.

I dag er det Peter som spør: «Hva skal vi få?»

Jesus har nettopp latt den rike unge mannen gå; han orket ikke skille seg fra det som var hans. Peter på sin side, har forlatt alt – kanskje var det mindre som bandt i utgangspunktet, men uansett, saken er i alle fall at han for Jesu skyld har forlatt alt sitt.

Så klarer jeg ikke annet enn å tenke en liten fort tanke på de som kanskje var blitt forlatt – hvordan var egentlig det? Men så er det ikke det det handler om her, det er Peters frimodige spørsmål om hva han skal få for sitt offer. Noen steder så blir lignende spørsmål tatt ille opp av Jesus, men her svarer han Peter med stor varme. Jesus forsikrer Peter (og alle andre som lurer) om at alle offer gjort i hans navn, vil være verdt det. Man skal få mangedobbelt igjen. Det du får i steden for det du forlater er mer verdt, mange ganger mer verdt, og jeg tror ikke Jesus her snakker om kroner og øre. Peter får også et løfte om det evige liv, men samtidig så ligger det en liten advarsel om ikke å være altfor beregnende her. For der hvor de siste kan bli de første, og de første kan bli de siste, så kan man ikke beregne seg fram til størst gevinst. Og det skal vi ikke heller.

Men ivaretatt, det kan Peter være trygg på at han er.

Anne Grete Listrøm er prest i Bakkehaugen, Majorstuen og vestre Aker menighet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter