ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Herligheten

Hele skaperverket, sukker og lengter, som i fødselsrier, skriver Anne Grete Listrøm.

ANNONSE
ANNONSE
Andakt

«Og så etterlyser de gamle­ himmellengt!» Min venninne var rød i ­ansiktet og nokså høylydt. «Himmellengt!!? Man kan da vel ikke forlange himmellengt av unge folk!»

Nok snakka. Døra hardt igjen.

Episoden utspant seg for mange­ år siden, men jeg har aldri glemt min venninnes harme over kravet om himmellengt. Ordet er da heller ikke mye i bruk, ville jeg tro. Kanskje ikke saken, heller.

Men det må da være det Paulus snakker om her? En type himmellengt, et håp om herlighet – luftige ord, samtidig som lengselen og håpet er veldig kroppslig beskrevet. Hele skaperverket, sukker og lengter, som i fødselsrier, står det. Fødselsrier er ikke luftige, ikke abstrakte og kanskje heller ikke noe som oppleves veldig individuelt forskjellig. Fødselsrier gjør nesten alltid vondt, samtidig som det nesten alltid også kommer noe godt ut av dem. Til slutt.

Så tror jeg ikke Paulus sine ord her skal oppfattes om at vi BØR eller SKAL lengte til herlig­heten hele tiden. Jeg tror heller de er ment som trøst og håp når vi trenger det. Håpet om en ­annen og god virkelighet på den ­andre siden, bæres jo tydeligst av den som har det vondt. ­Moren som har mistet barnet sitt, den dødssyke som ikke har lenge igjen, slavene i Amerika med sine ­negro spirituals, forfulgte kristne­ til alle tider og så videre. Og kanskje­ som et blaff en gang i blant, hos oss ­andre, som stort sett har nok med den virkeligheten vi ser 
og kjenner­ og er omgitt av, her og nå.

Å dele et håp er ikke det samme­ som å kreve noe, og jeg tror det er som det skal være at interessen for det hinsidige på ingen måte er konstant gjennom livet. Både kropp og skaperverk kan jo både få lengte etter og glede seg over så mye annet enn det som kommer etterpå.

Men under alle andre håp, ­ligger også dette eneste ene; at en dag skal smerten forvandles til glede, sorgen til dans, og alt skal bli godt. Til slutt.

Anne Grete ­Listrøm er prest i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighet

Publisert: 3. mai 2016
ANNONSE
Andakt

«Og så etterlyser de gamle­ himmellengt!» Min venninne var rød i ­ansiktet og nokså høylydt. «Himmellengt!!? Man kan da vel ikke forlange himmellengt av unge folk!»

Nok snakka. Døra hardt igjen.

Episoden utspant seg for mange­ år siden, men jeg har aldri glemt min venninnes harme over kravet om himmellengt. Ordet er da heller ikke mye i bruk, ville jeg tro. Kanskje ikke saken, heller.

Men det må da være det Paulus snakker om her? En type himmellengt, et håp om herlighet – luftige ord, samtidig som lengselen og håpet er veldig kroppslig beskrevet. Hele skaperverket, sukker og lengter, som i fødselsrier, står det. Fødselsrier er ikke luftige, ikke abstrakte og kanskje heller ikke noe som oppleves veldig individuelt forskjellig. Fødselsrier gjør nesten alltid vondt, samtidig som det nesten alltid også kommer noe godt ut av dem. Til slutt.

Så tror jeg ikke Paulus sine ord her skal oppfattes om at vi BØR eller SKAL lengte til herlig­heten hele tiden. Jeg tror heller de er ment som trøst og håp når vi trenger det. Håpet om en ­annen og god virkelighet på den ­andre siden, bæres jo tydeligst av den som har det vondt. ­Moren som har mistet barnet sitt, den dødssyke som ikke har lenge igjen, slavene i Amerika med sine ­negro spirituals, forfulgte kristne­ til alle tider og så videre. Og kanskje­ som et blaff en gang i blant, hos oss ­andre, som stort sett har nok med den virkeligheten vi ser 
og kjenner­ og er omgitt av, her og nå.

Å dele et håp er ikke det samme­ som å kreve noe, og jeg tror det er som det skal være at interessen for det hinsidige på ingen måte er konstant gjennom livet. Både kropp og skaperverk kan jo både få lengte etter og glede seg over så mye annet enn det som kommer etterpå.

Men under alle andre håp, ­ligger også dette eneste ene; at en dag skal smerten forvandles til glede, sorgen til dans, og alt skal bli godt. Til slutt.

Anne Grete ­Listrøm er prest i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighet

Publisert: 3. mai 2016
ANNONSE