Det handler om nåde

Det var den natten Peter nådde bunnen. Den natten han bannet og sverget på at han ikke var en disippel av Jesus. Lammet av frykt for sitt eget liv, sviktet han alle sine idealer og det han elsket mest.

Det som imponerer meg er hvor åpent det fortelles om Peters svik i evangeliene. De kunne jo latt hendelsen synke inn i glemselens skygge. Peter var tross alt en av den unge kirkens største ledere og helter da evangeliene ble skrevet ned. Han var klippen som kirken ble bygget på.

Kunne han ikke selv diskret oppfordret sine venner til å dysse ned skandalen? Markus, som var den første evangelienedskriveren, var tross alt hans tolk og medarbeider. Om Markus hadde tiet, ville hendelsen kanskje verken kommet med hos Matteus eller Lukas.

Men når historien om Jesu lidelse og død ble gjenfortalt, var Peters lite flatterende rolle med. Selv lederen deres hadde sviktet.

Det forteller meg noe om fokuset i evangeliene. De har egentlig bare en helt; Jesus. Alle andre framstår som folk flest, med både gode og dårlige sider. Uforstand, svakhet og svik hører med til bildet. Jesus kom ikke for å samle en elitebevegelse av de sterke og helstøpte. Han kom for å sone vår skyld.

Så står det i ganske stor kontrast til hvordan vi ofte behandler skandalene og syndene. Om de ikke kan skjules, lar vi dem gjerne forbli offentlige hemmeligheter, noe vi vet om, men aldri nevner. Dermed skaper vi bildet av at Jesu etterfølgere bør være ganske så vellykkede.

Kanskje er det slik at en fortelling om et nederlag er vel så oppbyggelig som fortellingen om en seier? For vi kjenner oss igjen, alle sammen. Og det lærer oss at det ikke handler om min ufeilbarlighet. Den finnes ikke uansett. Men Guds nåde finnes, og det er den det handler om.

Per Eriksen. Pastor i Frikirken Fredrikstad. Forfatter.