ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Den beste veien

Når hjertet er på rett vei kan omgivelsene ikke lenger forføre meg. Steinene er ryddet bort. Blindveiene mister sin interesse, skriver Linda Helén Haukland.

ANNONSE
ANNONSE
Andakt

Etter endt arbeidsdag er det bare én vei jeg kan kjøre for å komme meg fra jobb og hjem igjen. Den folder seg ut langsmed fjorden med fjellkjeder og et fyr som kulisse, ofte innhyllet i et slør av lys som gjør turen til en naturopplevelse. Etter hvert må jeg over en bro, så gjennom et lyskryss før jeg har et valg om å kjøre en lang omvei eller rett hjem. Jeg velger alltid den siste.

Livet vi lever har mange blindveier hvor vi tilbys destinasjoner som lover mer enn de kan holde. Når livets vei skal velges, er det bare en som fører til stedet hvor den vi er omfavnes og vi utrustes til å utrette det vi er skapt til å gjøre. En vei mellom det synlige og det usynlige, mellom det private og det som alle ser, mellom påfyll og givertjeneste, mellom indre liv og ytre tjeneste. Det kan være mange omveier som fører fram, men etter hvert som vi prøver og feiler, velger vi heller den korteste strekningen.

Jesus er veien. Det handler om et hjertelag, en livsholdning, en styrke som jeg bare får i samfunnet med ham. At jeg ikke kan realisere mitt potensiale som menneske noe annet sted enn veien han viser meg. Tilgivelse. Helliggjørelse. Viljen til å gå en ekstra mil. Teflonører når noen baktaler. Givertjenesten. Det er veiskilt langs veien som fører til at jeg får leve i mitt kall. Vokse og trives. Når hjertet er på rett vei kan omgivelsene ikke lenger forføre meg. Steinene er ryddet bort. Blindveiene mister sin interesse.

Veien ditt hjerte er kalt til, er hellig. Ingen uren kan ferdes på den, men Jesus renser deg om du kommer til ham. Det var våre blindveier som gjorde at himmelsønnen måtte dø. De naglet Jesus til korset. Nå er de betalt for slik at du skal få leve helhjertet for din Gud.

Tar du imot, gir han deg alt du trenger for å velge kjærlighetens vei.

Linda Helén Haukland er stipendiat ved Universitetet Nordland

Publisert: 20. april 2016
ANNONSE
Andakt

Etter endt arbeidsdag er det bare én vei jeg kan kjøre for å komme meg fra jobb og hjem igjen. Den folder seg ut langsmed fjorden med fjellkjeder og et fyr som kulisse, ofte innhyllet i et slør av lys som gjør turen til en naturopplevelse. Etter hvert må jeg over en bro, så gjennom et lyskryss før jeg har et valg om å kjøre en lang omvei eller rett hjem. Jeg velger alltid den siste.

Livet vi lever har mange blindveier hvor vi tilbys destinasjoner som lover mer enn de kan holde. Når livets vei skal velges, er det bare en som fører til stedet hvor den vi er omfavnes og vi utrustes til å utrette det vi er skapt til å gjøre. En vei mellom det synlige og det usynlige, mellom det private og det som alle ser, mellom påfyll og givertjeneste, mellom indre liv og ytre tjeneste. Det kan være mange omveier som fører fram, men etter hvert som vi prøver og feiler, velger vi heller den korteste strekningen.

Jesus er veien. Det handler om et hjertelag, en livsholdning, en styrke som jeg bare får i samfunnet med ham. At jeg ikke kan realisere mitt potensiale som menneske noe annet sted enn veien han viser meg. Tilgivelse. Helliggjørelse. Viljen til å gå en ekstra mil. Teflonører når noen baktaler. Givertjenesten. Det er veiskilt langs veien som fører til at jeg får leve i mitt kall. Vokse og trives. Når hjertet er på rett vei kan omgivelsene ikke lenger forføre meg. Steinene er ryddet bort. Blindveiene mister sin interesse.

Veien ditt hjerte er kalt til, er hellig. Ingen uren kan ferdes på den, men Jesus renser deg om du kommer til ham. Det var våre blindveier som gjorde at himmelsønnen måtte dø. De naglet Jesus til korset. Nå er de betalt for slik at du skal få leve helhjertet for din Gud.

Tar du imot, gir han deg alt du trenger for å velge kjærlighetens vei.

Linda Helén Haukland er stipendiat ved Universitetet Nordland

Publisert: 20. april 2016
ANNONSE