ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Beklagelses-fella

Jeg beklager. Vi hører det ofte fra ledere som løftes fram i media fordi de selv eller staben deres har gjort feil, skriver Linda Helén Haukland

ANNONSE
ANNONSE
Andakt

De står gjerne fram med en beklagelse, iblant etter dager med spekulasjoner i spalte etter spalte, storm på sosiale medier og lange pekefingre mot dem. Å være leder i dag er ikke noe for pyser. For om du er ufullkommen, skal det ikke merkes på jobb. Stakkars deg om du kommer på kant med noen som ikke vil deg vel. Da kan det bli store oppslag og langvarige hetskampanjer. For media, den moderne gapestokken, lever av å avkle og anklage. Det gir klingende mynt i kassa. Og det skaper et klima hvor frykten for å gjøre feil, politisk korrekthet og polerte personligheter tar over prosessene.

Det er selvfølgelig viktig å beklage når noe har gått galt. Men i et miljø preget av manglende tilgivelse, hardhet i møte med andres svakhet og forakt for lederskap, blir det fort en teknikk istedenfor et vendepunkt for ledere. Det blir et sirkus med ulike roller som skaper overskrifter og punkterer hjerter. Hva er det egentlig med oss, at vi krever at andre bøyer seg mens vi selv står oppreist og kjenner på tilfredshet over å fokusere på andres svakhet istedenfor vår egen et øyeblikk? For når vi peker finger, vendes de fleste mot oss selv.

Paulus bryter med det stakkarslige anklage-regimet og tar til orde for å bevare Åndens enhet. Han så at problemet ikke var ufullkommenheten, men mangelen på barmhjertighet. Tilgir vi, kan vi gå til den det gjelder og søke forsoning istedenfor å gå til media. Da tør vi å elske på tross av, være milde når noen gjør feil, vise storsinn når ledere er umodne eller ikke har oversikt over virksomhetens alle detaljer.

Be for dine ledere. Kanskje slipper frykten som hindrer deg til slutt grepet slik at også du kan tjene Gud frimodig.

Linda Helén Haukland er stipendiat ved Universitetet Nordland

ANNONSE
Andakt

De står gjerne fram med en beklagelse, iblant etter dager med spekulasjoner i spalte etter spalte, storm på sosiale medier og lange pekefingre mot dem. Å være leder i dag er ikke noe for pyser. For om du er ufullkommen, skal det ikke merkes på jobb. Stakkars deg om du kommer på kant med noen som ikke vil deg vel. Da kan det bli store oppslag og langvarige hetskampanjer. For media, den moderne gapestokken, lever av å avkle og anklage. Det gir klingende mynt i kassa. Og det skaper et klima hvor frykten for å gjøre feil, politisk korrekthet og polerte personligheter tar over prosessene.

Det er selvfølgelig viktig å beklage når noe har gått galt. Men i et miljø preget av manglende tilgivelse, hardhet i møte med andres svakhet og forakt for lederskap, blir det fort en teknikk istedenfor et vendepunkt for ledere. Det blir et sirkus med ulike roller som skaper overskrifter og punkterer hjerter. Hva er det egentlig med oss, at vi krever at andre bøyer seg mens vi selv står oppreist og kjenner på tilfredshet over å fokusere på andres svakhet istedenfor vår egen et øyeblikk? For når vi peker finger, vendes de fleste mot oss selv.

Paulus bryter med det stakkarslige anklage-regimet og tar til orde for å bevare Åndens enhet. Han så at problemet ikke var ufullkommenheten, men mangelen på barmhjertighet. Tilgir vi, kan vi gå til den det gjelder og søke forsoning istedenfor å gå til media. Da tør vi å elske på tross av, være milde når noen gjør feil, vise storsinn når ledere er umodne eller ikke har oversikt over virksomhetens alle detaljer.

Be for dine ledere. Kanskje slipper frykten som hindrer deg til slutt grepet slik at også du kan tjene Gud frimodig.

Linda Helén Haukland er stipendiat ved Universitetet Nordland

ANNONSE