Å ha valg og ta valg

Hvor skal vi gå når alle dører er åpne? spør Eldrid Lunden i et dikt. For det er noe med at gleden over åpne dører kan forta seg. Det kan rett og slett bli mye kald gjennomtrekk i et moderne liv med åpne dører på rekke og rad. Muligheter. Valg. Sjanser til det gode.

For eksempel for ungdommen vår, som stadig får høre at vi aldri har hatt flere muligheter enn akkurat nå. De kan etter hvert få helt motstand mot å velge noe som helst. Ikke engang hvor de skal være på tirsdags kveld kan det være mulig å si noe om, før tidligst tirsdag ettermiddag. For kanskje kunne jeg valgt noe bedre …? Og tenk da hvilke mulige feilvalg som ligger innebygget i valg av utdannelse, arbeid og partner?? Man kan jo bli handlingslammet av mindre. Og trist og uglad, i gjennomtrekken fra de tusen muligheter, som innbyrdes utelukker hverandre …

Så kan det kanskje frigjøre både glede og energi å bli satt på valg. Å få ta valg. Selv om valgenes konsekvenser kan være krevende.

I dagens fortelling er loven gitt, og Moses tegner tydelig opp for folket hvilket valg de har. For velge skal de og velge må de, om Herren er aldri så allmektig. Forpliktelsens velsignelse skal snart bli deres. Friheten ved å velge vekk, likeså. For her er det ikke bare viktig å ha valg, men også å ta valg. Og selv om det kan synes som et enkelt valg, livet og det gode høres jo unektelig mer fristende ut enn døden og det onde – når man altså sier det sånn, så kommer ikke israelsfolket gratis til noe her. Og resten av det gamle testamentet handler jo også blant annet om hvor vanskelig det var å holde seg til dette valget, og hvor ofte det gikk galt.

Allikevel er jeg ofte opptatt av å fortelle ungdommen at det kristne livet handler også om å ha mange valg, på øverste hylle, til og med.

Det er jo sant også – det er (heldigvis) lenge siden det å overgi sitt liv til Gud betydde å levere inn sminkepungen, senke skjørtelengden og automatisk bli totalavholds.

Men det å ha alle valg, betyr det at vi ikke trenger å ta noen valg?

Og mister vi i tilfelle ikke noe på veien?

Som forpliktelsens velsignelse og friheten ved å velge vekk?

Kan det rett og slett være viktigere å ta valg enn å ha valg?

Jeg tror det.

Anne Grete Listrøm, sokneprest i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighet.