Ufortjent - Vårt Land
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Andakt

Ufortjent

«Nåde deg!» Uttalelsen kom hardt og uforsonlig, som en trussel, fra en venn som var redd for at jeg skulle røpe en hemmelighet.

Så til de grader en misforstått bruk av det fantastiske ordet nåde. Et ord som rommer alt vi trenger for å leve. Tilgivelse, gjenopprettelse, betingelsesløs kjærlighet, håp og framtid. Og selve essensen i evangeliet.

For ordet nåde ser bort i fra min fortid. Den utsletter min synd. Den gir meg samme utgangspunkt som alle andre inn i det nye livet med Gud. Det er det unike med evangeliet i møte med alle andre religioner. Og det er akkurat det vi trenger.

For som mennesker, uansett hvem vi er, har vi ingen mulighet til å leve godt nok for å behage Gud. Det var bare Jesus som kunne bygge broen over kløften mellom Gud og mennesker. Med sitt liv ofret han alt for å bringe frelse til hele menneskeheten. Alle har like muligheter, uansett.

Derfor er Romerbrevet, og særlig kapittel fem, et av de mest håpefulle avsnittene i hele Bibelen. De livgivende ordene om evig liv i kraft av ufortjent nåde, kommer strykende som en mild vårvind og som nye knopper som dekker over gammelt skrot.

Likevel er det så vanskelig for oss mennesker å ta imot. Det strider imot hele vår natur og vårt tankesett å ta imot noe så stort uten å fortjene det. Derfor lager vi oss gjerne noen kompliserte tillegg som setter deler av nåden ut av spill. Nåde, og litt til.

Men slik lyder ikke budskapet. I stedet sier Bibelen: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere».

Det er udiskutabelt. Det er allerede gjord. Jesus døde for våre synder en gang for alle. Det eneste som kreves av oss er at vi tar det imot og gjør det til vårt. Vanskelig å forstå? Prøv å tro i stedet.

Anne Gustavsen er ansvarlig redaktør i Korsets Seier

Mer å lese
annonse
Kjøp enkeltutgaver
Kjøp dagens avis Mange av Vårt Lands artikler finnes kun i papirutgaven.

Når ulv og leopard blir frelst

I 2012 ble en ung mann drept av en tiger i en dyrehage i Danmark. Samme år ble en kvinne drept av ulver i Sverige. Det kan virke som om vi ikke forstår hvor farlige rovdyr faktisk er, skriver Per Eriksen.

Ventetid med mas og kav

– I ventetida har julebodskapen lett for å drukna i det materielle som tar fokuset vårt, skriv Ellen Nordtun.

Gud, som gjev von

Trua og vona kan hjelpa oss til å gå vidare, ikkje stå stille, skriv Ellen Nordtun.

Å gjøre døren høy

Kanskje er det godt om det skvetter og spretter litt her også, skriver Anne Grete Listrøm.

Å vente

Jeg venter på å få et glimt av han som kom og som kommer til oss, skriver Anne Grete Listrøm.

Hunder i himmelen

Det ville virkelig forundre meg om Guds nyskapte jord skal være fattigere enn den vi lever på nå, skriver Per Eriksen.

Historier om tro og frafall

Alle menneskers livshistorier er verdt å lytte til. De har noe å lære oss, enten de bekrefter våre egne livsvalg eller om de utfordrer dem, skriver Per Eriksen.

Lysets barn i november

Det kan være vanskelig å være et dagens barn i november. Men det er likefullt utfordringen som møter oss også i dag, skriver Per Eriksen.

Liten som eit barn. Kan det bli større?

Kvifor framhevar Jesus barnet? Eg trur ein av grunnane er at han vil skaka i verdiskalaene våre. Han vil bryta vande tankemønster, skriv Vigdis Berland Øystese.

VÅRT LAND - EN BRO MELLOM MENNESKER, TRO OG TANKE