Min erfaring er både ja og nei det avhenger av hvilken kirke man sitter i, hvem man hører på og hvem som hører. Paulus og resten av Bibelen snakker definitivt en del om synd. Og de fleste predikantene jeg hører her på Madagaskar, gjør også det.
Jeg tror det er bra å snakke om synd. Hvis vi gjør det på en god måte. Hvis vår samtale om synd gjør oss i stand til å snakke ærlig om livene våre og ha selvinnsikt. Hvis den samtalen gjør oss dypt takknemlige for nåden og klare for å kjempe mot det onde i oss og rundt oss. Men det er ikke alltid sånn. Min erfaring er at mange steder blir talen og samtalen om synden preget av fromme, vage klisjeer, rangering av synder og syndere, uten særlig kontakt med egen hverdag. Og at den øker den dårlige samvittigheten og selvforakten for den som har anlegg for sånt, mens andre kan få den gode følelsen av at det snakkes om og til andre mennesker enn en selv. Så synd at vi ofte ødelegger samtalen om synden!
Synd er dødsens alvor. Synd er alt som truer et godt forhold til Gud, til andre mennesker og til meg selv. Synd kan gi seg utslag i egoisme, selvforakt, likegyldighet, ondskap, hykleri. Synd vil alltid være en dimensjon ved alles liv. Heldigvis vil tilgivelsen og nåden også være det, hvis vi vil. Samt vårt felles utgangspunkt; at vi er skapt i Guds bilde og elsket av Gud. Alle sammen. Alltid. Så synd hvis vi glemmer det!
Kol 2,13-15
Sunniva Gylver er kapellan i Grønland kirke i Oslo. Hun har permisjon dette året og jobber for KFUK-M på Madagaskar
