La deg tennes

Etter en lang sommer med fantastisk vær har jeg nå begynt å tenne lys i stua hjemme om kveldene. Det er et sikkert høsttegn for oss som bor nord for polarsirkelen at vi kan tenne lys som skinner og fortrenger mørket i rommet. Det er like fascinerende hver gang. Stemningen som lysene setter er noe helt for seg selv, etter en lang sommer med lyse netter. Roen, varmen, en følelse av tidløshet som våkner i sjelen. Jeg faller til ro og kjenner på at livet er godt innenfor husets fire vegger. Høststormene er der ute. Her inne er det tid for lys.

Lys i mørket. Vi er kalt til å være slik i en vond og vanskelig verden. Mennesker som lar de gode gjerningene skinne slik at alle kan se at Gud er god. For de aller ivrigste blant oss kan det bli en kamp mot klokka og alle gjøremål, et krav over tilværelsen som knebler all glede fordi man alltid skulle gjort litt mer. For de aller sløveste er det fine ord man ikke bryr seg om å finne meningen med. Hvilke dybder skjuler seg i dette å skinne? Hvordan er det overhode mulig? De gode gjerningene er det som gjør at vi skinner for andre mennesker som en hilsen ovenfra.

Det kan bli en tung bør å skulle skinne for andre om man ikke vet hvordan det hele foregår. Det er ikke snakk om å ta seg selv i nakken. Det er ikke slik at vi kan legge noe til vår rettferdighet gjennom å gjøre gode gjerninger, heller. Det handler mer om takknemlighet for det man har fått som man kan gi videre, enn å være en ektraordinær person som gjør mer enn de andre.

Lyset i staken hjemme i stua venter på meg til jeg tenner det. Det står der og pynter bordet hele dagen til kvelden kommer. Alle vet at det er til for å skinne, men det lyser bare når jeg tenner det. For å oppfylle sin hensikt er det totalt avhengig av min berøring.

Vår Gud er en fortærende ild. Når vi tillater ham å tenne oss, er det mye som brenner bort og blir til ingenting i livene våre. Egoismens fortrinn revurderes. Guds rike oppdages gjennom barnets oppriktige tillit. Det som før var en vinning blir til tap fordi det ikke gagner min neste. Du er et lys. Om du lar deg berøre av Lysenes far, vil du kunne skinne i mørket.

Linda Helen Haukland er universitetslektor ved Universitetet i Nordland