I det lave

Kanskje var det siste verre enn alt? Denne usikkerheten på alt han hadde vært og gjort her i livet. Hadde det vært noen vits? Skulle han nå ende sitt korte liv her i gale Herodes fengsel? Og det uten å være sikker på om det i det hele tatt var noe hold i denne mannen han hadde satt all sin lit til, han som skulle komme etter ham, med alt som godt var.

Så Johannes spør, ut av sin fortvilte nød – Herre, er det deg?

Og Jesus svarer. Ikke med lange utredninger eller logiske resonnementer. For den som er i nød er sjelden mottakelig for teori.

Jesus svarer med å henvise til det som skjer, det som kunne sanses og oppleves, om enn ikke forklares eller forstås. For i de laveste egne, bant de som manglet det meste, de som manglet sine sanser bruk, sin helse, de som var utelukket fra det gode selskap, ja, selv de hvor alt håp var ute, de uten liv, selv der skjedde det. Noe.

Evangeliet forkynnes for fattige.

Det vokster og lever. Det er tegn til liv, det er bevegelse og forbløffelse blant dem som ikke defineres av hva de har, men av hva de mangler. Gud skaper, Gud virker, Gud skjer. Der man minst ville vente det, alltid der man minst ville vente det.

Johannes fikk sitt svar, og forhåpentligvis var det nok til å holde ham fast i håp og tro på at det han hadde brukt livet sitt på, også var verdt det.

Fortsatt virker Gud fra det lave. Slett ikke umerkelig, men kanskje umerkelig for den som alltid velger å holde seg unna det lave, hvis det er mulig?

Det er vanskelig å finne ut av hva som skjer for den som kanskje verken er i nød eller vil kjennes ved noen former for mangeltilstander, særlig ikke sin egen.

Hva skjer? spør vi ofte.

Kanskje like viktig er det å spørre hvor skjer det?

For tenk om det er sånn at Gud fortsatt har denne uforståelige forkjærligheten for det lave? At det er DER det skjer, først og fremst, når Gud er på ferde?

Anne Grete Listrøm er prest i Vestre Aker kirke.