Jeg har spurt erfarne folk hvordan det er å gå fra ett til to barn. I det ene øyeblikket får du høre at det er ingenting å tenke på, det er jo det første barnet som er den store bøygen. I det neste øyeblikket får du høre at nå er det bare å holde seg fast: Ett barn er ingenting, det er når nummer to kommer krisen inntreffer!
Noen ganger føler jeg på den samme dynamikken når vi snakker om Guds ord. Jeg hører jevnlig at noen synes dette med Bibelen er utfordrende. At man ikke skjønner så mye av det, ikke får noe ut av det. Rådene som skal hjelpe er mange: Les mer, da finner du flyten! Ikke sett deg så høye mål, begynn med to minutt, og bygg på det! Les kronologisk! Les tematisk! Gode og velmente råd. Men summen av dem kan man bli litt svimmel av.
Paulus var ingen fersking i åndelige spørsmål. Han hadde fått grundig opplæring i loven, og brant for Guds sak. Likevel endte han opp med å bli en arg motstander av Jesus, og dem som fulgte ham. Dagens tekst er en del av historien om hvordan dette ble snudd på hodet.
Paulus får høre Guds stemme: «Vår fedres Gud har bestemt deg... til å høre hans egen røst.» Og han få respondere på det: «For du skal være hans vitne til alle menneskene.» Slik gikk Paulus fra å forfølge Jesus til å følge Ham.
Hva om vi lot velmente metoder hvile for en liten stund, og lot dette enkle være utgangspunkt for møtet med Bibelen: Å høre hva som er Guds ord til oss i dag, og spørre hvordan vi kan respondere på det. Gjør du det i dag?
Egil Elling Ellingsen er pastor i IMI-kirken i Stavanger
