Guds superhelter

Ikonene er ikke helt like, men de har samme motiv. Begge viser erkeengelen Mikael, som vi feirer i dag, på Mikkelsmesse. Engelen står der så staut og sterk og modig, med brynje over bringa og sverdet hevet: Bare ikke prøv deg på å gjøre disse barna noe vondt!

Det er fint at smårollingene vokser opp med bildet av en sterk engel over senga. Så langt tilbake vi kan spore troshistorien, har engler vært inne i bildet med hjelp og trøst og kraft til de som ikke makter så mye selv.

Denne, for det meste usynlige, virkeligheten vil vi gjerne gi ungene innblikk i og et naturlig forhold til. Superhelter har de flust av. Ninja Turtles, Superman, Batman, Spiderman – det flyter med klær og effekter, og guttene fryder seg når de kan kle seg ut. Men de trenger å kjenne Guds superhelter også! Og selv om et par engleikoner er puslete som effekter betraktet, er jo englene, til forskjell fra fantasifigurene, virkelige vesener.

Men er ikke dette barnslig? Altfor lettvint? For enkelt?

Om så var: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket» sier Jesus til de som vil være størst og smartest. Barn er mottakelige, åpne, nysgjerrige, forventer alt godt. Jo mindre de er, dess tydeligere ser vi det. Derfor er de også åpne for Gud og alt Gud gir.

Og dessuten: Pass dere for å forakte en eneste av disse små! advarer mesteren. For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. Så forakt dem ikke. Og heller ikke den barnlige tilliten til at Guds engler trekker sverdet for å forsvare oss.

Knut Grønvik er sokneprest i Lommedalen i Bærum