Hvis jeg kommer over et motemagasin, nytt eller gammelt, så er jeg gjerne tapt for omgivelsene en stund. På gata og Fretex går jeg og glor, og får stadig ideer. Men jeg holder ikke så lenge. Jeg får nok, veldig nok. Lenge før shopping-dronningene i Sex in the City.
Klær skaper folk, sies det. Paulus snakker stadig om å kle på seg. Enten det handler om Guds fulle rustning, eller enklere klesplagg. Til vennene i Korint sier han: «Kle dere i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet … strekk dere langt … men først og fremst: Kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.»
Det er bra med utfordring og godt med nåde i dette. Utfordrende – fordi vi må selv ville kle oss. Øve oss i å ta dette på, hver dag. Øve oss så mye at det ikke bare blir utvendig påkledning, men at det blir en del av oss. Samtidig er det nåde. Fordi vi skal få tro at alt er gitt. At Gud gir oss alt det vi skal få gi videre; av kjærlighet, medfølelse, godhet og tilgivelse. Ofte gir Gud oss det gjennom andre mennesker. Gjennom omsorg, bønn og stillhet, ord, vann, brød og vin. Gjennom kunst og natur. Vi kan ta imot, kle oss i det, varme oss på det – og gi det videre.
Medfølelse. Godhet. Ydmykhet. Strekke seg langt. Kjenn på ordene. Noen av oss må kanskje øve mer på å sette grenser enn å strekke seg. Likevel er dette viktige ord. Medfølelse. Godhet. Ydmykhet. – Men først og fremst, sier Paulus, - kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kjærlighet. Som i – en hånd å holde i, en handletur for noen, tid til å lytte, mot til å kjempe for andres rett, et ærlig oppgjør, en middagsinvitasjon, en vilje til å inkludere. Dèt er God Fashion.
