Det hadde vært lite oppmerksomhet rundt ham i det siste, og han skulle spille på en liten plass. Men en ny plate var nettopp sluppet, og han var kjent i byen, så litt sent ute fryktet vi å ikke finne noen ledig plass. Heldigvis var det ett bord, rett ved scenen.
Når konserten begynner, skjønner vi raskt at vi to faktisk er de eneste i hele lokalet som er kommet for å høre. Resten fortsetter å spille backgammon, diskutere uka som ligger bak, eller flørte med hun ved sidebordet. Vi lar oss rive med av musikalske perler, mens resten av lokalet virker uberørt. Om noe, virker det som om enkelte irriterer seg over han fyren med gitaren som forstyrrer samtalen deres.
I dagens tekst har Jesus ifølge evangelisten Johannes ikke bare rukket å gjøre vann til vin, men også flere andre tegn og under. Likevel må evangelisten konstatere at: «Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham.»
Jesus entrer verden midt i en historie som skrives. Liv som leves. Diskusjoner som føres. Hans eget folk hadde orkesterplass til å få med seg det han gjorde. Men flesteparten var ikke villig til å la seg avbryte av ham. Noen fant ham snarere som et forstyrrende element.
Vi lever i et samfunn hvor mange stemmer krever oss. Kollektivt lærer vi ikke mye om å ha øynene våre Gud. Selv står jeg mange ganger i fare for å gå glipp av det Han gjør. Ikke fordi han sover, men fordi jeg ikke stopper opp. Skal vi ha øynene åpne for hva Gud gjør rundt oss i dag?
Egil Elling Ellingsen er pastor i IMI-kirken i Stavanger
