Når opplevde du sist at noen vasket og stelte med føttene dine? Det kan kjennes utrolig godt, men også flaut. «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?», spør Jesus disiplene sine, etter å ha gjort slavens arbeid og vasket veistøvet og møkka av 12 par manneføtter. Mens han vet at de snart kommer til å svikte ham og stikke av, akkurat i hans livs mørkeste timer.
Feet are ugly. «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?» Jesus var Gud, mester, leder. Så stor at han våget å gjøre seg selv liten, gjennom å bøye seg for sine medarbeidere og tjene dem. Vi snakker mest om å tjene penger, men det går altså an å tjene mennesker. Vise omsorg og respekt for de som står under oss på en eller annen av samfunnets stiger. Det vi gjør, snakker så utrolig mye høyere enn det vi sier.
Feet are ugly. Det er mye her i livet og verden som er stygt, frastøtende, ekkelt, vanskelig, kjedelig. Midt oppi det trengs kjærligheten, respekten og viljen til å tjene. Gjennom fotvasking, inkludering i venneflokken, praktisk hjelp til naboen, innrømmelse av skyld til kjæresten, besøk til flyktningefamilien, husvask for bestemor, klem til den sørgende kollegaen, stell av sår. Gud har vist oss hvordan.
«Nå vet dere dette,» sier Jesus. «Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.» Vi vet mye om hva som fungerer i lederskap og fellesskap. Vi vet at den leder som er tydelig og samtidig ydmyk, har lettere for å få folk med på laget. Vi vet at handlinger snakker sterkere enn ord. Vi vet at respektfull fysisk pleie gjør godt. Vi vet at det er lettere å puste rundt den som ikke er opptatt av å posisjonere seg. Men tar vi konsekvensen av det?
