Ikke skattelister og resultatlister. Men huskelister, hvor jeg kan krysse av for ting jeg har fått gjort, pakkelister, som hjelper meg å få med meg det jeg skal på tur, lister over plater, bøker og filmer jeg bare MÅ få med meg (selv om det ofte blir med listen).
Jesus opererte tilsynelatende ikke med så veldig mange lister. Han hadde få ting å holde styr på i sitt jordiske liv, han var nok mindre engstelig enn meg for å gå glipp av ting, og han var svært lite opptatt av å rangere mennesker. Men han har èn liste: Saligprisningene. Når et menneske blir saligkåret i den katolske kirke, får han eller hun status som helgen, etter en nøye granskning av vedkommendes liv. Likevel vår salighet er ikke forankret i hva vi gjør, men hva vi tar imot av Gud.
Salig. Et ganske sært ord. Når vi i dagligtalen bruker ordet salig, beskriver det som regel en stor lykke eller nytelse, så sterk at vi blir helt oppslukt. Enten det handler om å få oppleve sitt livs fotballkamp eller konsert, sitt barns fødsel, et fantastisk måltid, eller uforglemmelig elskov. I kristen sammenheng kan saligheten være et ord på himmelen. Det er en himmelsk glans over saligheten, enten den er religiøst forstått eller ikke.
Men Jesu liste er en salig blanding av fredsskapende, fattige, sørgende, utholdende, hungrende, forfulgte, rene og barmhjertige mennesker. Den listen er det ikke så mye lykkefølelse over. Eller er det dèt? I så fall snakker vi om en lykke ikke på grunn av, men på tross av omstendighetene. En lykke på tross av opplevelsen av fattigdom, sårbarhet, forfølgelse, konflikter, sorg. En lykke som ikke handler mest om hvilke gode opplevelser vi får, men om hva Jesus gir oss av kjærlighet, nåde og håp, å møte livet og døden med. Som vi kan få ta imot, og dele med hverandre. Salige er vi!
Matt 5,1-12
Sunniva Gylver er kapellan i Grønland kirke i Oslo. Hun har permisjon dette året og jobber for KFUK-M på Madagaskar
