Nyheter

Du må stå i riktig størrelse

Allehelgenstiden hjelper oss til å komme i riktig størrelse i forhold til liv og død, skriver Jostein Ørum.

Nyfødte barn har ikke et fullt utviklet syn. Det tar en tid å utvikle både nåde nærsynet, langsynet og det imellom. Etter fire barn har jeg lært litt om det. Aller mest lærte jeg på en parkeringsplass langt oppe i en ubebodd dal en lørdags kveld da min yngste sønn var spedbarn. Når storebrødrene hans hadde pleid å legge seg ivrige helt opp i ansiktet på lillebror, for å komme nærmest mulig, hadde vi forsøkt å si noe om dette: Er du for nær, ser han deg ikke ordentlig. Er du for langt unna, ser han deg ikke ordentlig.

Denne kvelden måtte jeg et lite øyeblikk legge fra meg babyen vår på bakken før vi satte oss i bilen. Og med en gang, som alltid, var en av storebrødrene over ham. Eldstemann, denne gangen. De snakket sammen. Og de klukklo. Den minste så på sin storebror og lo den deiligste latteren som er. Så kom en annen av brødrene til og ville oppnå det samme. Men det var helt stille. Samme hva han gjorde, kom det ingen latter fra lillebror. Ingen respons. Så sa den eldste, som da var seks år, forklarende - bedre enn jeg noen gang kunne sagt det: «Du må stå i riktig størrelse.»

Allehelgenstiden hjelper oss til å komme i riktig størrelse i forhold til liv og død, til levende og døde. Vi kan lett gjøre oss for små. Og vi kan lettere gjøre oss for store. Vi kan stå for langt unna og ikke ta liv og død på alvor. Vi tror at dette ene livet blir målet og meningen med alt vi gjør - og lærer ikke av dem som har gått før oss. Eller vi kan komme så nær at alt ser mørkt ut.

Den som tar seg tid til å dvele ved bibelleseplanens tekster i denne perioden av kirkeåret og øver seg i å være takknemlig for både det som har vært, det som er nå og det som til slutt skal komme, vil kanskje til slutt kunne synge med den amerikanske forfatteren og sangeren Andrew Peterson: «All død som noen gang var - om du satte den ved siden av livet - ville den knapt fylle en kopp.»

For vi har nemlig «ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» Og da nærmer vi oss sannsynligvis et sted hvor vi kan stå i riktig størrelse.

Jostein Ørum er prest og forfatter

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter