De fleste av oss har heller ikke den mengden gull som ble brukt på både konger og templer. Trenger vi da å lese Davids bønn for Salomo og tempelbyggingen? «Alt kommer fra deg – vi gir det vi har fått av deg», sier David. «Alt kommer fra deg.» Alt kommer fra Gud: Livet, kjærligheten, naturens skjønnhet og ressurser, vår evne til utvikling og verdiskaping. Velsignelse fra Gud. Men ikke velsignet fordelt. Verden har nok av ressurser for å dekke menneskehetens behov, men ikke for å møte menneskers grådighet. «Alt kommer fra deg – vi gir det vi har fått av deg.» Ofte gjør vi ikke det. Som del av det globale fellesskapet gir vi lite, og karrer til oss desto mer. Selv om Jesus utfordret en som var i vår posisjon, ved å si at han skulle selge det han eide og gi alt til de fattige. Hvor mye gir vi?
Det er som regel en godt bevart hemmelighet. Privatøkonomi er privatsak. Hvor ofte har vi konkrete samtaler med venner eller kolleger, om hvor mye vi tjener og hvordan vi synes det er riktig å bruke de pengene; hvor mye vi bruker på oss selv og hvor mye vi gir bort?
«Dine penger» er det et blad som heter. Men det er nok ikke Gud som er påtenkt i den tittelen. Den sier at dine penger er dine penger – og understreker at det er du, hver enkelt av oss, som bestemmer over våre egne penger og hvordan de skal brukes.
Selvfølgelig er det sånn. Men opp igjennom hele Bibelen utfordrer profetene, Jesus og apostlene konseptet med dine og mine penger. Rikdom og eiendom blir sett på som velsignelser fra Gud – men de skal fordeles slik at ingen lider urett og nød. I begynnelsen levde Jesu disipler ut fra tanken om at de eide alt felles og at alle fikk det de trengte. Det er nokså forskjellig fra hvordan vi, norske disipler av i dag, stort sett lever. Hva gjør vi med det?
