Å gjøre døren høy

For noen blir det ikke advent uten, ikke på ordentlig i alle fall. Vi må synge Gjør døren høy, gjør porten vid! Se, ærens konge kommer hit!

Høres det ikke kjent ut? Ligner veldig da, på dagens vers. Ordene er jo nesten litt eventyraktige, det er noe narniansk over det hele, besjeling tror jeg det ble kalt i norsken, når ting plutselig gjør det de egentlig ikke kan. Som når porter og dører løfter seg, ja, løfter hodet, til og med.

Nå er det ikke mye eventyraktig poesi over spørsmålet som stilles her, og som på forskjellig måte har vært i fokus siden salmen ble skrevet: «Hvem kan gå opp på Herrens hellige fjell, hvem får stå på hans hellige sted?»

For kanskje har salmen vært brukt i Jerusalem, kanskje som en slags prosesjonssalme, veldig lenge før det het det…

Hvem som får være hvor i Jerusalem har jo enda ikke på noen måte landet.

Så er da vel ikke poenget verken i salme 24 eller adventsalmen over alle adventsalmer å peke på en løsning i Midtøsten-konflikten, verken da eller nå.

Men å si noe om at når ærens konge kommer, så sprenger det i grunn alle grenser og rammer vi kan tenke oss.

Han, som har grunnlagt jorden – kommer til sitt folk.

Han, som eier verden og alle som bor der, hærskarenes Gud – sprenger seg vei, fremover, innover og utover.

Det er noe kosmisk og uendelig stort over dette inntoget, ikke rart at både porter og dører skvetter og spretter der han farer fram.

I adventsalmen har man også fått plass til et vers som handler om andre porter og dører Guds inntog også kan åpne – nemlig mine indre stengsler.

Kanskje er det godt om det skvetter og spretter litt her også, i denne velsignede adventstid 2014?

Gjør døren høy, riv stengsel ned,

i hjertet rom for ham bered,

så kommer ærens konge sterk

og fremmer i deg alt Guds verk.

Anne Grete Listrøm er prest i Vestre Aker kirke