Andakt
Resten av livet
:
Nylig leste jeg en setning som fikk meg til å stanse opp: «Det tar et øyeblikk å gi livet sitt til Jesus, men det tar resten av livet å finne ut hva det valget innebærer.» Dagens tekst minner meg om det.
Hva lærte du som barn?
:
I mange år var jeg med i grupper hvor vi gikk gjennom vår tros- og livshistorie.
En teit såmann?
:
«Det var en teit såmann.» 11-åringen ristet på hodet og var helt tydelig på hvor dum han syntes såmannen i bibelteksten var.
Kyndelsmesse
:
Det er mange morsomme ting å gjøre i en kirke. En av dem er å støpe lys. Det var kyndelsmesse, førti dager etter juledag.
Bekjennelse og kjærlighet
:
I flere tusen år har troende våknet og sovnet med de første ordene i dagens tekst: «Hør, Israel!, Herren er vår Gud, Herren er én.»
annonse
Å høre ropene
:
Alt ble annerledes etter at alt det vonde skjedde hos oss. Vi merket at folk ble usikre.
Heimlengt
:
Born kan få sterk heimlengt. Dei blir stille, eller dei græt; dei greier ikkje eta, ikkje sova. Også store born.
Alt som er rett!
:
Salme 146 sparar ikkje på lovprisinga av Herrens velgjerningar. Og vi ser rundt oss for å finna spor etter den utopien av velstand og rettferd som salmen seier finst kring Gud.
Mirakeltru
:
Kvifor skal vi vera sjuke? Kvifor skjer ikkje dei same under no som då Jesus gjekk på jorda?
I klartekst
:
Det er mykje kraft i sterkt hat og stor motvilje. Paulus sin kristelege karriere starta der, i eit ofseleg raseri mot «Herrens læresveinar». Han truga dei på livet, han arresterte og la i lekkjer.
annonse
klikk her for alle stillinger
Politisk ukorrekt
:
-Vi har då prinsipp! Vi har våre reglar for skikk og bruk. Det finst grenser for kva som sømer seg, vert det sagt. Javisst; det finst mange gode prinsipp. Men prinsippa er kalde styrestenger, og dei er ikkje det einaste vi har.
Når berget opnar seg
:
Israelsfolket hadde nyleg byrja på den lange ferda i ørkenen. Dei forlét Egypt på underfullt og skræmande vis etter å ha vore plaga og undertrykte.
Så enkelt
:
Hvis en kunde kommer på apoteket og spør etter hodepinetabletter, er sjansen stor for at hun velger den dyreste.
Ola Narr
:
«En rapphøne som ruger på egg den ikke selv har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom med urett. Midt i livet må han forlate den, til slutt står han der som en narr.»
Her?
:
På tempelhøyden i Jerusalem ruver Klippemoskeen. Den storslåtte kuppelen skimrer i purt gull over knausen som antakelig engang var det aller helligste i jødenes tempel.
Et kors av vann
:
Det dampet lett av døpefonten da vi kom til kirken sist søndag. Kirketjeneren hadde nettopp helt passe varmt vann i den vide glasskålen som rommer dåpsvannet i Lommedalen kirke. Jeg så meg rundt. Ingen tegn til dåp i dag. Derimot var kirken full av allerede døpte, i alle aldre, klesstiler og fasonger.
Jeg vil vente!
:
– Hva driver du med for tiden, sånn til daglig, spurte jeg. – Jeg venter, svarte hun. – Jeg venter på Gud.
Vi står i vann
:
Rett før jul skar jeg med meg noen forfrosne kvister fra en busk i veikanten. De var knall røde, men ellers livløse, og virket veldig inntørket i tuppene.
Partyløven
:
Selv om jeg er totalavholds, så elsker jeg det.
Hjertestikk
:
Å få stikk forbinder jeg med to ting: Sprøyter og kortspill. Det ene gjør vondt, det andre gjør godt. Det første kan være på liv og død, det andre er relativt uviktig.
Brevkurs i disippelskap
:
«-Mamma, jeg formaner deg å ta med Non-stop.»
annonse






