‘Alle’ leser menighetsbladet

– 80 prosent av dem som får menighetsbladet i postkassa leser store deler av innholdet. Menighetsbladet har en uventet høy status blant folk flest i Norge. Dette til tross for at de aller fleste menighetsblader produseres av ufaglærte som ikke får betalt. De gjør en imponerende jobb, sier Landrø.

Hun fikk 181.250 kroner fra Rådet for anvendt medieforskning (RAM), som er rådgivende organ for Medietilsynet, til studien «Menighetsbladet en overlevning eller en mulighet?». Undersøkelsen er gjort i samarbeid med TNS Gallup og Kirkerådet.

Sjelden i kirken. Nesten 60 prosent av befolkningen sier at de jevnlig mottar et menighetsblad i posten. Av disse sier 80 prosent at de leser det.

Blant dem som leser bladet, er det store flertallet – 8 av 10 – folk som sjelden eller aldri går i kirken. 54 prosent av leserne oppgir å ha «lite» eller «intet» eierskap til den kristne tro.

– Menigheter i Den norske kirke må ikke tro at en fin nettside kan erstatte et menighetsblad på papir. Da har de tapt kampen om å gi folket en reell opplevelse av tilknytning til kirken, mener Landrø.

LES OGSÅ: Kirkens tips til deg som lager menighetsblad

Leser mye. Landrøs funn viser at folk vil lese om mennesker. For 73 prosent av leserne betyr det mye å kunne gjenkjenne folk på bilder. 8 av 10 sier at de liker å lese intervjuer med folk fra nærmiljøet

* 82 prosent av leserne liker lokalhistorisk stoff.

* 59 prosent liker å følge med på hva som skal skje i kirken deres, samtidig som andre tall i den samme undersøkelsen viser at de i mindre grad benytter seg av tilbudene.

Navn. Navnelister over døde, døpte, vigde og konfirmanter har høy leserscore, mens under halvparten synes det er fint å kunne finne navnene til de kirkelig ansatte i bladet. Bare en fjerdedel av leserne tenker at bladets andakt er interessant.

– Tallene sier noe viktig om valg av type stoff. Og om valg av den optimale, journalistiske presentasjonsformen. Et intervju med bilder av gjenkjennbare folk er langt mer interessant enn en monolog/kronikk/artikkel uten den dynamikken som spørsmål og svar kan skape, sier forskeren.

– Hva har overrasket deg mest i det du har funnet ut?

– At så mange uten kirkelig tilhørighet eller eierskap til kristen tro leser bladet, svarer hun.