Sofasliterne

En ettermiddag på 80-tallet, på et amerikansk universitet, vandret jeg i gangene på studenthjemmet og lette etter vennene mine. Men jeg fant dem ikke. Jeg så faktisk ingen mennesker der hvor det, i tretida, pleide å være stappfullt med studenter i 20-årsalderen. Det viste seg at alle var på rommene sine eller i fellesstua og så på TV. Akkurat den dagen skulle en tidligere stjerne i såpeserien General Hospital vende tilbake. Det var svære greier. Som norsk student med NRK og svensk fjernsyn som eneste TV-erfaring, var det vanskelig å forstå oppstyret og interessen for en såpeserie (premieren var i 1963, og den går fremdeles).

Det var et TV-øyeblikk alle bare skulle ha med seg. Og det er lenge siden. Vi har alle TV-øyeblikk vi husker. Men da satt vi foran selve apparatet. Det gjør vi ikke lenger.

Fellesnevner

Nå begynner det å bli en stund siden at vi seere forholder oss kun til ulike kanalers oppsatte sendeskjema. Det som før var felles opplevelser på tvers av alder, kjønn og utdanning, er spredd på ulike digitale flater. Fjernsynsboksen er ikke lenger en nasjonal fellesnevner. Og forskjellen mellom generasjonene blir tydeligere nærmest minutt for minutt. Vi bruker stadig mindre tid foran TV-skjermen, selv om seertall fra september viser en liten økning i antall minutter nordmenn bruker på fjernsyn daglig.

Bedre TV

Men det betyr ikke at TV møter en snarlig død.

Vi ser og konsumerer overalt og når som helst, på mobil, nettbrett og pc. Flere analytikere hevder at de tradisjonelle fjernsynskanalene rett og slett blir bedre – fordi de møter konkurranse fra Netflix og andre strømmetjenester.

Og vi har uendelig mer å velge mellom enn den gang da det var mandagsfilm, fjernsynsteater på tirsdag (det kunne være tunge saker), komikveld på onsdager og detektimen på fredagen, ukas høydepunkt. På NRK, selvsagt.

Plass til alle?

I dag kan vi som TV-seere godt se på mandagsfilmen, men ikke nødvendigvis på mandagen. Og ikke nødvendigvis i sofaen foran fjernsynet. Så lenge innholdet er bra, spiller det liten rolle hvor og hvordan du ser det.

NRKs analysesjef Kristian Tolonen mener at TV ikke er ut, det er utvidet. – Folks appetitt etter medier er nesten umettelig, sa han til fagbladet Journalisten tidligere i år. Og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ønsker VG velkommen som «vanlig» TV-kanal i november. – Jeg er overbevist om at det er plass til alle, sier han.

Han følger selvsagt spesielt godt med på utviklingen av unges medievaner. 94 prosent av alle barn mellom 9 og 16 år har tilgang til en mobiltelefon, og hele 83 prosent har en smarttelefon. Nesten alle har tilgang til TV, enten på eget rom eller i fellesrom, viser Medietilsynets rapport om barn og unges bruk av medier. De ser på Disney Channel (både gutter og jenter fra 9-11 år), Big Bang Theory, Farmen og Vampire Diaries. Blant annet. Og de er «noe interessert» i nyheter.

I sofaen

Hva som skjer med denne gruppens medievaner i årene som kommer, blir interessant. Nå er det programmene eller seriene som er samlende, ikke kanalen eller plattformen du ser det på.

Halvparten av barna i alderen 9-16 år sier de oftest er sammen med andre når de ser på film, TV-program eller TV-serier. En annen trend viser at å se på TV i helga øker blant folk under 29 år. Å sette seg ned med familien og se sammen, står fremdeles sterkt.

Det er kanskje det NRK har tenkt med TV-serien Sofa. Det er et program hvor vi kommer inn i stua til folk og ser dem kikke på TV-programmer mens de kommenterer underveis.

Programmet blir et slags speilbilde av det vi tidligere gjorde sammen i vår egen stue. Det fellesskapet vi før hadde med hverandre, får vi nå med de på skjermen.