Sex, singelliv og samliv i kirken

Du bare veit at det er over. Det gikk i stykker, denne gangen også. Det var ingenting som bandt dere sammen mer. Eller kanskje det var motsatt: Båndene var sterke, men det ble for vanskelig likevel. Dere hadde frihet til å bryte. Begge var økonomisk sjølstendige. Ikke hadde dere barn sammen. Og om dere hadde hatt barn, var dere i stand til å finne en best mulig samværsordning.

Du sørger. Du raser. Du gruer deg til framtida, til helgene du ikke lenger veit hva du skal fylle med, til feriene og høytidene der du får gnidd inn det du er så fullstendig klar over: At du ikke fiksa det. Du klarte ikke det du alltid har fått høre at kristne mennesker skal lykkes med: Et livslangt ekteskap.

Under diskusjon

De fleste mennesker kaver med samliv og relasjoner. For alle som ikke lever i en harmonisk familie, er juletida særlig vanskelig. Hva har vi som kirke å si om dette? Denne høsten er det blitt etablert to organisasjoner, Åpen folkekirke og Levende folkekirke. Åpen folkekirke vil jobbe for kjønnsnøytral ekteskapsliturgi, Levende folkekirke for at ekteskapet skal forbeholdes heterofile par. Det eneste budskapet som når ut i offentligheten fra kirkens side, er at ekteskapet er under diskusjon.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvis vi ønsker å formidle evangeliet til mennesker i dag, er det da bare ekteskapet vi skal diskutere? For å slå det klinkende klart fast: Hvis homofile og lesbiske fremdeles har såpass tillit til kirken at de vil gifte seg der, ønsker jeg å slå dørene opp på vidt gap og gi dem akkurat det samme tilbudet som heterofile par.

Men jeg tror vi snart må la diskusjonen omfatte mer enn ekteskapet. Kjærlighet, samliv og seksualitet, eller mangelen på sådan, lar seg ikke definere i kategoriene gift eller ugift. Mennesker lever ikke lenger enten i livslange ekteskap, eller forblir peppermøer og ungkarer. Folk kan være gift i noen år, for så å leve aleine. Noen lever i langvarige forhold, andre har flere kortvarige. Noen par er samboere, andre særboere. Noen ønsker å leve aleine, eller ha mer sporadiske partnere. Og enkelte kan faktisk akseptere at partneren er glad i flere enn en. De føler seg elska og verdsatt likevel. For noen er det umulig å slutte å elske et menneske som ikke besvarer kjærligheten. Det er like fullt kjærlighet. Kjærlighet er nemlig ikke en investering for å oppnå profitt.

LES OGSÅ: Kristen ungdom tester 'homofil' adferd like ofte som andre

Ingen garanti

Ingen må gifte seg i dag, hvis de ikke vil. Det er resultatet av en hardt tilkjempa frihet, særlig for kvinner. Kirken har omtalt dette som utslaget av den samme ugudelige tidsånden som har fått skylda for både kvinnebevegelsen, skilsmissene, homokampen og aborttalla. Og ja, all denne friheten har sin pris. Den fører til ensomhet, utrygghet, sjalusi, sorg og tomhet.

Men er det dermed sagt at alt står bra til i livslange ekteskap? Å være gift er ingen garanti mot noe av dette. I skremmende mange ekteskap er partene ensomme. De snakker lite sammen. De søker til jobb og fritidssysler for å finne fellesskap. Noen par lever uten sex og nærhet i årtier.

Og hva er trygghet? Er det opplevelsen av å være «normal» – godt definert innafor verdens vanligste samfunnsinstitusjon? Det er i så fall en gebrekkelig trygghet, og den lar seg ikke fange i en giftering. Et ekteskap kan kollapse når som helst. Sjalusi er like fullt en del av livet, gift eller ikke. Sorg og tomhet hører også til i ekteskapet. Mange sørger over at forholdet ble som det ble. I stedet sitter de tause foran flimrende tv-skjermer og pc-er og ser åra svinne hen.

Det moderne ekteskapet kan være en flott samlivsform. Våger vi likevel å si at ekteskapet ikke er garanti mot det som er en del av våre livsvilkår: ensomhet, utrygghet og sorg?

LES OGSÅ: Også kristne har sex før ekteskapet

Polygami og vold

«Det bibelske synet på ekteskapet» er et svært problematisk uttrykk. Mange av Bibelens tekster handler om polygami, vold og rettsløse kvinner. De har blitt til i et samfunn der giftealderen for jenter var 13 år. Det er talende at tekstene vi leser i vigselsritualet primært handler om kristen nestekjærlighet. For det er ikke så mange andre tekster å ta av, utover Salomos høysang. De fleste tekstene der Paulus snakker om ekteskapet, forutsetter at kvinner skal underordne seg ektemannen. Dem har vi av gode grunner valgt bort.

Ledere i Den norske kirke har jevnlig sagt at ønsker å holde fram det livslange ekteskapet som idealet for mennesker i dag. Ja vel? Er ikke det omtrent som å si: «Det er bedre å være rik og frisk enn syk og fattig»? Selvsagt er det best å leve i et livslangt, kjærlig, utviklende og monogamt ekteskap. Problemet er bare at det er de færreste som får oppleve det. Mange blir gift, men det betyr ikke uten videre at ekteskapet er godt.

Uansett stand: «Alle har sitt, stort eller litt». Er det ikke ærligere å si at det er dypt menneskelig å streve med kjærligheten i dens ulike foreteelser? Og at den fullkomne kjærligheten bare er å finne hos Gud?

Til oppbyggelse for alle som gruer seg til julas påminnelser om sine egne kjærlighetsmiserer: Det var ikke et norsk kristelig idealektepar som satt der ved krybben julenatt. Gud betrodde dem likevel ansvaret for verdens frelser.

Velsigna jul!