Grodag blir trodag

USA innfører nå muslimske helligdager. Livssynsledere i Norge åpner i stedet for bevegelige helligdager, som Vårt Land skrev fredag. Dette er et forslag som vi har mye mer sans for og som det er grunn til å arbeide videre med. Å innføre muslimske helligdager som norske helligdager er ingen god idé.

Det var statsminister Gro Harlem Brundtland som fra 1982 innførte en ekstra feriedag. Grodag – eller Grodagen – ble naturlig nok populær i folket fra første stund og brukes nå gjerne til å ta fri på inneklemte virkedager slik at arbeidstagerne kan få seg en skikkelig langhelg. Nå kommer forslaget om å gjøre Grodag til Trodag, en bevegelig helligdag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Yousuf Gilani er norsk-pakistansk lokalpolitiker i Drammen og opptatt av å legge forholdene bedre til rette i det religiøse mangfold som i tiltagende grad preger vårt samfunn. Derfor tar han til orde for en bevegelig fridag der både jødiske, hinduistiske, buddhistiske og andre religiøse høytider kan bli ivaretatt. Gilani tror en slik dag ville fungert inkluderende. Forslaget bør drøftes – likeledes om det alternativt skulle være mulig å ta ut en «helligdagspott» der hver enkelt kan ta ut høytider tilsvarende de kristne helligdagene i året. Lederen i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, trekker fram dette. Problemet kan bli at mangfoldet blir altfor stort og hindrer i stedet for å fremme integrering.

LES OGSÅ: Vil gjøre 'Grodag' til 'trodag'

Det tjener storsamfunnet at også religiøse minoriteter får god anledning til å bruke sine ­religiøse helligdager. Integrering betyr selvsagt ikke at folk med en annen bakgrunn enn den vanligste i Norge, både hva etnisitet og religion angår, skal trekkes vekk fra sine røtter. Det er til skade for den enkelte og for fellesskapet. Integrering skal ideelt sett skje slik at folk får anledning til å holde på sin tro samtidig som de trekkes nærmere samfunnet og brede tradisjonsstrømninger. Da skal man ikke oppgi noe, men oppta noe som et supplement til det man har med seg som religiøs og kulturell ballast.

Fra skolehold sies det at dette fungerer godt, i arbeidslivet kan det være vanskeligere. En trodag vil med stor sannsynlighet styrke arbeidslivet gjennom økt trivsel for de ansatte. Og økt tilhørighet til egen religion har i mange år vært oppfattet som en fordel i vårt samfunn.