Boken Levende tro blir i disse dager delt ut til alle innbyggerne i Kristiansand. 31 personer som er godt kjent i lokalmiljøet, har skrevet om sin tro. Noen av mottagerne har protestert, som man kan se i kommentarfeltene til lokale aviser og på Facebook. Forbrukerombudet har mottatt fem klager, og fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad oppfordrer initiativtakerne til å gjennomtenke om dette er den type støy de ønsker.
Det har de sikkert gjort på forhånd, og de kommer nok til å evaluere aksjonen også i etterkant. Jeg håper de da vil konkludere med at dette vil de gjøre igjen – om de har ressurser til det.
Om jeg hadde fått et tilsvarende hefte i postkassen der medlemmer av Human-Etisk Forbund, hinduer, muslimer og andre presenterte sitt livssyn, sin tro, ville jeg tatt imot det med takknemlighet. Det ville gi meg anledning til å lære dem bedre å kjenne, og i vårt pluralistiske samfunn er det verdifullt og nødvendig.
LES OGSÅ: Får andaktsbok i posten – raser på Facebook
De alle fleste synes å tenke slik. I dagens Vårt Land skriver vi om rapporten «Menighetsbladet: en overlevning eller en mulighet» fra 2013. 60 prosent av det norske folk får et menighetsblad i postkassen. 80 prosent av disse oppgir at de leser det. Og 80 prosent av disse igjen definerer seg ikke som kirkegjengere.
Om en håndfull mennesker i Kristiansand opplever det å få en bok om kristen tro i postkassen som en fornærmelse, er det trist. Men de behøver ikke engang ta den inn i huset. I likhet med all uønsket reklame som dumper ned i våre postkasser, kan de rolig slippe boken ned i kassen for papiravfall. Det tar dem kanskje fem sekunder.
Nei, jeg synes ikke synd på folk som definerer dette som et overgrep og en fornærmelse.