Nyheter

Føre var

Det er vanskelig å snakke om å dø. Men det er viktig.

Tusen takk, endelig noen som ville snakke om hva jeg ønsker og har tenkt på så lenge».

En gammel, syk kvinne sa dette.­ Hun hadde skrevet sitt livstestamente. Vårt Land skrev mandag om «Fem valg for verdighet», et prosjekt ved Oppsalhjemmet i Oslo. Siden 2012 har beboerne blitt oppfordret og fått mulighet til å skrive ned hvordan de vil ha det når livet går mot slutten. Hensikten er å få svar på de vanskelige og uavklarte spørsmålene. Men også de enklere­, men likevel vesentlige, som: Hva slags musikk skal strømme ut i rommet der jeg forhåpentlig ligger på enerom? Og, hvis noen skal lese for meg, hva vil jeg det skal være?

LES OGSÅ: Deler sorgen – en sannhet i livet

Livets slutt

Dokumentet skal gi folk muligheten til å ha kontroll over hvordan de skal bli ­behandlet når det går mot slutten og når man ikke lenger har mulighet til å uttrykke hva man ønsker. Legen bak prosjektet, Stephan Ore, sier at det å sette ord på hva som skal skje i livets siste fase – og hvordan – er med på å gi den syke mulighet til å leve den siste tiden med en verdig ro.

Skjemaet er delt inn i fem valg: Ønsker om lindrende og medisinsk behandling, medmenneskelig omsorg, hvem legen skal søke råd hos når jeg selv ikke klarer det og mine ønsker ved livets slutt.

LES OGSÅ: Nettveggen er blitt klagemur

Krystallkula

Det er vanskelig å se for seg den siste tiden, også for den som er syk eller svært gammel. For unge, friske er det nærmest umulig. Bare å tenke tanken på at det kan komme en dag man ikke lenger er i stand til selv å bestemme over seg selv, er nok til å ikke orke å snakke om det.

Men det er lurt. Det skremmende ukjente kan bli lettere å forholde seg til.

Å sette ord på det som er trøblete, har egentlig alltid vært et smart trekk.

Erfaringene fra Oppsal-hjemmet tyder også på det. På et ­seminar denne uken, var følgende blant tilbakemeldingene på livstestamentet:

«Godt å få det overstått. Slitsomt, men fint»

«Pårørende merket en indre ro hos henne etterpå»

«Sønn: Jeg ble forberedt på hva som skulle komme.»

Men også:

«Ikke tale om at min mor skal snakke om dette.»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kan ikke snakke

Legen Stephan Ore mener at døden er gjemt bort i dagens samfunn og at voksne mennesker ikke har ­erfaring med å snakke om ­døden, selv om det er det eneste vi alle vet med sikkerhet kommer til å skje med oss til slutt.

Det er ikke rart. Å konfrontere det endelige og sin egen frykt er utrolig vanskelig – ­enten det gjelder en selv eller de som står deg nærmest. Vi frykter det ukjente og frykter smerter, ikke å bli tatt vare på og tap av verdighet.

Det å miste kontrollen over seg selv, er kanskje det vi frykter­ aller­ mest.

Lise Støren, beboer på Oppsalhjemmet, satte ord på nettopp det: – Når man kommer på sykehjem, er man gjerne redd man ikke får noe en skulle sagt. Med dette skjemaet får jeg sagt ­meningen min, sa hun.

De som står rundt

– Jeg ble forberedt på det som skulle komme­. Dette sa en sønn, rundt seks måneder før hans gamle mor døde. Hun hadde skrevet livstestamentet. Det er ikke bare den syke som får avklaring, men også de pårørende rundt.

Det også er viktig.

LES OGSÅ: #Sorgarbeid

Lettelse

Livststestamentet skal hjelpe syke og gamle i den siste tiden. Men hvordan vi har levd vårt liv, kan dessverre være en kilde til anger. Det visste den australske sykepleieren, som i flere år hadde jobbet med mennesker som lå for døden før hun ga ut bok om erfaringene. Hva tenkte de og hva angret de 
på når siste stoppested nærmet seg?

Selvsagt var det ikke penger, ære eller berømmelse.

Vi vet at det ikke er det som teller – egentlig.

Det var:

«Jeg skulle ønske jeg ikke jobbet så hardt».

«Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å leve et liv mer sant mot meg selv, ikke livet andre ventet av meg».

«Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å uttrykke følelsene mine bedre»­.

«Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine».

«Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere».

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter